Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Historisk samling for Kocks-opererte

Professor emeritus Leif Hultén, sammen med Kristin og Brit på møtet i Gøteborg

Professor emeritus Leif Hultén, sammen med Kristin og Brit på møtet i Gøteborg

I september samlet den svenske stomiforeningen ILCO over 30 personer med Kocks reservoar til informasjons- og erfaringsutveksling i Gøteborg

ILCO har i alt 169 medlemmer med reservoartypen, og fra Norge deltok 2 personer. Det er første gang et slikt møte arrangeres i Norden.
I løpet av de senere årene har det vært en økende engstelse blant denne pasientgruppen over helsevesenets mangelfulle kunnskap om denne operasjonsmetoden. Flere av oss har opplevd innleggelser i inn- og utland som har gjort oss utrygge. Når man ser alderssammensetningen på møtet i Gøteborg er denne uroen forståelig. De aller fleste er mellom 55 og 70+, og blir om noen år en del av eldrebølgen.
Forklaringen her ligger i at bekkenreservoar ble det foretrukne tilbudet til pasienter med ulcerøs kolitt og familiær polypose på 1980 tallet og utover. Kocks-operasjonene ble færre, og dermed sank interessen og kunnskapen, så vel hos pasientene som i helsevesenet.

 

Faglig tyngde

Til den faglige delen stilte 3 leger og professorer fra Sahlgrenska universitetssykehus.
Som hovedforedragsholder kom gastrokirurg Jonas Bengtsson. Han har 15 års erfaring med Kocks operasjoner fra Østra sjukhuset i Gøteborg, en del av Sahlgrenska universitetssykehus.

Etter en generell gjennomgang av operasjonsmetoder snakket han om ulike problemer som kan oppstå. Spesielt trekker han fram nippelen som det svake punkt der det oftest oppstår behov for operasjoner/korrigeringer. Hos om lag 70 % holder reservoaret seg i 30 år. Vansker kan dukke opp uten forvarsel med et reservoar som har fungert uten problemer i årtider, men han understreker at de aller fleste vanskene som oppstår kan korrigeres, og det er absolutt verdt å reparere.

Når pasientgruppens helse sammenlignes med normalbefolkningen er det ingen store forskjeller. Arbeid og sosial fungering er noenlunde lik. Unntaket er de som har et reservoar med dårlig funksjon. De aller fleste som har hatt ulike komplikasjoner med reservoar eller nippel ønsker korrigering, også de med utsikter til total reoperasjon. Det forteller noe om den økningen i livskvalitet mennesker med aktiv ulcerøs kolitt eller konvensjonell ileostomi opplever ved å få et Kocks reservoar.

Til tross for begeistringen for bekkenreservoar utføres det fremdeles Kocks operasjoner rundt om i verden. Ikke alle er kandidater for denne løsningen, kontraindikasjoner er blant annet fedme, Morbus chron og kognitive begrensninger. Det er viktig at de som skal opereres forstår hva det innebærer og er i stand til å administrere situasjonen.

De med MC kun i tykktarm og som har vært symptomfri i 5 år kan få tilbud.  Det har vist seg at det er færre komplikasjoner med kombinasjonen Kocks og MC enn med bekkenreservoar og MC.

 

Synkende kunnskap om Kocks reservoar

Neste på programmet var professor emeritus Leif Hultén, han er den i Europa som har den lengste og bredeste erfaringen med Kocks, og en av de kirurgene som har forstått gevinsten dette har for pasientene. Han jobber fremdeles med saken, nå med å opprettholde kunnskapen hos nye kirurger. Han innrømmer også at de yngre kirurgene ikke har fått den opplæringen de behøver. At yngre leger ikke har så stor kunnskap om Kocks har mest sannsynlig sin naturlige forklaring i forhold til at bekkenreservoar er den anbefalte løsningen, men det er minst like mye problemer hos de som får denne type reservoar. 

Hultén har kartlagt kirurger i europeiske land som behersker metoden og har laget en oversikt som viser dette. Han fortalte også om den tyske professoren K.W Ecker som har fått midler fra legemiddelfirma til å reise rundt til interessenter i Europa for å informere om Kocks.  En av de andre viktige tingene Hultén ivrer for er ID kort.

 

En ny vår for Kocks?

Den siste foredragsholderen var urolog Olof Jonsson. Han forklarte teknikken rundt uro – Kocks, en mer avansert kirurgi med flere komplikasjoner i ettertid. Årsakene til dette er flere, noe handler om at tarmen ikke er det naturlige oppholdsstedet for urin, dette kan imidlertid overvåkes og behandles medikamentelt. Det mest sårbare punktet er tilbakeslagsventilen som skal hindre at urin går tilbake til nyrene, denne blir ikke holdt åpen med katetertømming, og kan derfor bli for trang. et har vært forholdsvis stort behov for re-operasjoner med denne teknikken og det er en av årsakene til at det utføres færre slike inngrep nå. Til tross for dette rapporterer pasienter som først har hatt en Bricker-blære (en vanlig urostomi) om signifikant forbedring i livskvalitet med Kocks reservoar. Jonsson understreker også viktigheten av at kompetansen opprettholdes i det medisinske miljøet.

 

Kocks kan øke livskvaliteten

Det har i det siste våknet en ny interesse for Kocks og det skal snart holde kurs for kirurger i Gøteborg. For alle oss som deltok i Gøteborg denne lørdagen var dette en god opplevelse. Vi knyttet nye kontakter og fikk innblikk i ulike pasienthistorier. I tillegg er det betryggende å vite at leger med så stor kunnskap og gjennomslagskraft forstår og engasjerer seg. Det er også positivt at vi har to sykehus i Norge med dyktige kirurger som tilbyr teknikken.

Den største gevinsten for alle med velfungerende Kocks er markant økt livskvalitet.

 

VELKOMMEN SOM MEDLEM!

Bli medlem!

Kontingentsatser:
Hovedmedlem m/blad kr. 300,-
Hovedmedlem u/blad kr. 200,-
Bedriftsmedlem kr. 550,-
Helsepersonell: Kontakt oss

Takk for støtten!

 

STØTT NORILCO!

Alle kjenner noen med en kronisk sykdom.

Med din hjelp kan NORILCO hjelpe personer som står deg nær.
Du kan gi en gave som hjelper oss å skape bedre hverdager for andre.

Send din gave til kontonummer 7050 06 34055 og gjør en forskjell!

Det du trenger å vite om gaver

Annonser

Kalender

1. februar - 4. februar
16. mars - 18. mars
6. september - 9. september
19. oktober - 21. oktober
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishCookies