Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Kronisk mat

Bilde av klinisk ernæringsfysiolog på kontor

Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog

Eget kosthold er av stadig større interesse for mange. Fagpersoner etterlyser mer systematisk arbeid med kostholdet til pasienter med kroniske tarmsykdommer

Vårt eget kosthold er en stadig større interesse for mange av oss, og vi vet også mer om hvordan maten påvirker kroppen vår.
Det gjelder ikke minst de med kronisk tarmsykdom.

- Det er for lite ressurser lagt inn i å få tverrfaglig samarbeid for denne gruppen. Vi er ganske oppdatert på medisiner her, men på ernæring har vi ennå en vei å gå, sier
klinisk ernæringsfysiolog Sissi Stove Lorentzen ved Oslo universitetssykehus.

Helseprofesjonene jobber for lite tverrfaglig og pasienter får ofte ulike råd.  Jeg hører ofte pasienter si at de får høre at det ikke betyr noe hva du spiser.  Det er ikke dokumentasjon til å si at kostholdsmønster er årsak til sykdommen. Jeg vil si at det er likevel bra å vurdere kvaliteten av kostholdet, fordi kostholdet kan ha betydning for symptomer og plager, sier hun.

Nødvendig med mer ressurser til oppfølging

Endringer av kosthold utover å bare følge de godkjente kostholdsrådene kan være krevende, og muligheten for at man går glipp av nødvendige næringsstoffer er tilstede. Derfor mener Stove Lorentzen at det er viktig å følge opp pasientenes kosthold fra behandlernes side, hvis man ønsker at pasientene skal prøve det.  

- Hvis man forsøker en diett er  det er viktig å gjøre dette under medisinsk oppfølging, for hvis man begynner å ta bort veldig mye av de matvarene som er en del av helheten i et kosthold, må man passe på at man får i seg nok av proteiner, energi og mikronæringsstoffer. Det å bare hoppe på en diett uten å ha noen til å følge deg opp og følge med er lite gunstig, og kan til og med føre til forverring av symptomer og plager, sier hun.

Ideelt sett skulle Stove Lorentzen ønske at man samarbeidet tett, i et tverrfaglig helseteam fordi pasientene har mange medisinske utfordringer av ulik art.

- Det å jobbe med en kronisk sykdom som Crohns eller Ulcerøs kolitt krever en tverrfaglig tilnærming. Jeg tenker at man også bør utvidet teamet og få med psykolog. Skal man gjøre endringer i kosten, er det livsstilsendringer som krever mentale endringer for å få det til å fungere. I tillegg kan det være økonomisk kostbart å forsøke dietter, sier hun.

Stove Lorentzen ønsker seg bedre oppfølging mellom behandling, og etter behandling. Man har kommet et stykke på vei med dette for kreftpasienter, men tilbudet har ikke blitt gjort tilgjengelig på samme måte for de med andre kroniske tilstander.

- Oppfølgingen er lite satt i system. Som gruppe er det varierende hvor mye IBD pasienter har av oppfølging fra fagpersoner når det gjelder kost, sier hun.

Hva vet vi om hva som hjelper?

Hvor viktig kostholdet er for velvære og for å holde symptomer i sjakk er fremdeles mye diskutert, og det er mye forskning som gjenstår. Vi vet imidlertid nok til at det er verdt å gjøre en del kostholdsendringer, ifølge Stove Lorentzen.

- Dette er jo et felt som er under en voldsom utvikling.  Det finnes ikke mange gode studier som har sett på hvor mye friskere man kan bli av kostholdsendringer, men man har sett på effekten av noen typer dietter der man reduserer enkelte typer raffinerte karbohydrater. Der ser man enn effekt ved at betennelse reduseres tilsvarende medikamentell behandling.  Dette er nok best vist hos barn, sier Stove Lorentzen.

Å begrense fastfood og brus er kanskje den enkleste endringen man kan gjøre, og faktisk også den med den sikreste effekten på symptomer på tarmsykdom.

- Jeg tenker at vi vet nok til å si at usunn mat som man forbinder med mye fastfood  og høyt inntak av raffinerte karbohydrater heller ikke er bra for IBD og at hvis man har et veldig ugunstig kosthold  så  kan være verdt  å forsøke kostholdsendringer, sier Stove Lorentzen.

Noen lovende ledetråder

Av mer omfattende kostholdsendringer og dietter, nevner Stove Lorentzen lav fodmap-dietten som en av de mest lovende teoriene på feltet.

- Dette er veldig spennende og viser at bioaktivitet i en del næringstoffer påvirker avføringsfrekvens.  Det er gjort mye forskning de siste årene det man kaller fodmapper. Det er karbohydrattyper som fører til økt aktivitet i tarmen, og enkelte pasientgrupper har god effekt av å redusere inntaket av disse, for å redusere symptomene.

Forskerne på Fodmap har mest resultater for irritabel tarm syndrom, og mindre data på pasienter med sykdommer som Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt, men det er allerede mange med disse sykdommene også som prøver denne dietten, som er relativt ny. Nettopp at pasientene ligger i front, er et kjennetegn ved vår tid. Med så mye informasjon som vi kan finne bare med et kjapt Google-søk, er det uunngåelig at pasientene selv ofte oppsøker informasjon av ulik kvalitet. Stove Lorentzen mener at pasienter som selv engasjerer seg er et udelt gode, så lenge fagfolkene følger med.

- Det er jo alltid utfordrende med så mye informasjon, og ha nok kunnskap i bunnen til å kunne se kritisk på informasjonen. Det sliter vi med til enhver tid, også vi som er eksperter. Jeg tenker likevel at det er bra å ha opplyste pasienter som utfordrer helsepersonell. Hvis du er trygg på faget ditt og trygg på hva du gjør, så klarer du å møte dem på en god måte uten å avfeie dem, sier hun.

VELKOMMEN SOM MEDLEM!

Her kan du melde deg inn og finne fellesskap

Medlemskap for 2017:
Hovedmedlem m/blad kr. 300,-
Hovedmedlem u/blad kr. 200,-
Bedriftsmedlem kr. 550,-
Helsepersonell: Kontakt oss

Takk for støtten!

Sekretariatet har sommerstengt fra uke 28 til uke 32. Velkomstbrev til nye medlemmer i denne perioden ekspederes fra uke 32

STØTT NORILCO!

Alle kjenner noen med en kronisk sykdom.

Med din hjelp kan NORILCO hjelpe personer som står deg nær.
Du kan gi en gave som hjelper oss å skape bedre hverdager for andre.

Send din gave til kontonummer 7050 06 34055 og gjør en forskjell!

Det du trenger å vite om gaver.

Ønsker du å motta vårt nyhetsbrev?

E-postadresse

Annonser

Kalender

17. august - 20. august
8. september - 10. september
29. september - 1. oktober
20. oktober - 22. oktober
17. november - 19. november
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishCookies