Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Brokk og stomi

Illustrasjonsbilde av brokk. Foto: Shutterstock

Hva er egentlig et brokk, og hvorfor er stomiopererte mer utsatt for dette?
LMF dypdykker i temaet

Artikkelforfatter påpeker at informasjonen i lenkene er Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer sine egne tips.

Et brokk skyldes en svakhet i bukhinnen hvor tarm og innvoller presses utover grunnet intraabdominalt trykk. Dette fører til en bul på magen - og det er altså dette som kalles et brokk.

Økt risiko for brokk hos stomiopererte

Når man konstruerer en stomi trekker man tarmen ut gjennom en kanal av flere lag i magen. Tarmen vrenges slik man vrenger sokker, og så syr man den fast til huden i magen og danner en stomiåpning.
Ved at tynn- eller tykktarm penetrerer muskler, bukhinne, fett, underhud og ytterhud vil man automatisk få en svekkelse av bukhinnen.

Det er svært viktig at kanalen stomien går ut gjennom ikke lages for vid, da dette vil øke faren for brokk ved at det er bedre plass for tarmer og innvoller til å presses ut. Dette krever kirurgisk presisjon.
Forekomst av stomibrokk spriker veldig avhengig av hvilke studier man ser på.
Hos ileostomipasienter er det mellom 1,8 og 28,3 prosent som får brokk. Hos kolostomipasienter rangerer tallet mellom 4,0 og 48,1 prosent, mens urostomipasienter ligger på 4,5 til 9,0 prosent.

Ulike typer stomibrokk

  • Subkutan – tarmen buler ut ved siden av stomien
  • Intestinal – tarmen buler ut under muskellaget
  • Peristomal - tarmen vrenger seg i seg selv
  • Intrastomal - en veldig hevelse på en side av stomien slik at stomien vil tippes kraftig nedover på motsatt side

Symptomer på brokk

  • Hevelse bak og/eller ved siden av stomien
  • Økt dimensjon på stomien
  • Flatere stomi
  • Lekkasjer på stomien
  • Hudproblemer på grunn av strekt og tynn hud
  • Kosmetiske endringer og asymmetri
  • Trykk/press, tyngdefornemmelse i stomiområdet
  • Fordøyelsesplager – tilstopping som fører til mageknip, trøblete mage og generelt ubehag
  • Smerter
  • Strangulasjon - dårlig blodsirkulasjon: tarmene blir så avklemt at blodsirkulasjonen påvirkes og man kan få en mer alvorlig tilstand, sterke smerter og dårlig allmenntilstand

Pasienter som får brokk kan oppleve at det blir utfordrende å bruke samme stomiutstyr som før.

Faktorer som påvirker utvikling av brokk

Leger og kirurger har ulike teorier om hvilke faktorer som påvirker utviklingen av brokk. De fleste kirurger mener det er essensielt å være forsiktig med for eksempel tunge løft, mens andre mener det ikke spiller så stor rolle. Stomisykepleierne understreker at de fokuserer på føre-var-prinsippet: å ta det forsiktig med løftinga de første tre månedene. De poengterer også at det er viktig at pasienten selv ikke føler de er skyld i evt oppstått brokk - da årsakene til brokk er omstridte.

Dette er faktorene som antatt spiller en rolle i utviklingen av brokk:

  • Alder
  • Dårlig ernæring
  • Steroider
  • Infeksjoner i forbindelse med operasjon
  • Diabetes
  • Røyking
  • Tidligere brokk
  • Økt trykk i buken, andre tilstander, kraftig hoste/nysing, brekninger/oppkast,
  • Svak bukmuskulatur
  • Størrelsen på stomiåpningen
  • Plassering av stomien - kirurger og stomisykepleiere er nøye på at de ønsker å se magen før operasjonen, fordi stomien skal være plassert innenfor rectusmuskelen som ligger langs midtre del av magen. Denne muskelen vil gi stomien støtte.
  • Akutt operasjon

Er brokk farlig?

Med mindre brokket strammer så mye at tarmen blir klemt, er ikke brokk farlig. Kjennetegnet på et ufarlig brokk er at det faller ned i magen igjen dersom du ligger på ryggen. Dette kalles et reponibelt brokk.
Et ikke-reponibelt brokk kjennetegnes derimot av det motsatte; brokket vil ikke falle ned i magen om du ligger på ryggen. Vær obs dersom du opplever dette. Det kan føre til strangulasjon, altså at tarmen blir så klemt at fordøyelsen stopper opp, blodtilførselen til tarmen stoppes og man kan oppleve tarmslyng. Jo mindre hullet brokken presses ut gjennom er, kan en være mer utsatt for å utvikle strangulasjon. Man vil oppleve kvalme, oppkast og sterke smerter som ikke går over. Dersom dette skulle skje, skal man oppsøke lege raskt, fordi

Kirurgisk behandling

Har man først fått et brokk, er det kommet for å bli. Hvis det først forandrer seg, blir det alltid større. Da halvparten av brokkopererte får tilbakefall unngår altså kirurgene å operere - med mindre det oppstår akutte tilstander som strangulasjon, ved betydelig estetiske plager, store smerter og fordøyelsesproblematikk eller plagsomme stomilekkasjer.
Det finnes mange ulike kirurgiske metoder for å reparere et brokk. Her kan du se video av en såkalt lapraskopisk sandwhich, som er den mest brukte metoden ved St Olavs Hospital. Denne operasjonen utføres lapraskopisk ved kikhull hvor buken blåses opp slik at kirurgen får plass til både å se og jobbe.

Klikk her for å se video av en lapraskopisk sandwhich-operasjon.

Uavhengig av kirurgisk metode vil det alltid legges inn en forsterkning i bukhinnen. Tidligere benyttet kirurgene biologisk materiale fra svin til dette, men siden det hadde en tendens til å løse seg opp er kirurgene nå gått over til å bruke kunstige nett. Ved å operere inn et fremmedlegeme i kroppen har man økt risiko for infeksjon, samt at det er fare for at tarmen perforeres når man skal «kle om» tarmen. Den økte risikoen for slike komplikasjoner er årsaken til at kirurgene ikke legger inn forebyggende nett i bukhulen hos pasienter som må gjennomgå bukoperasjoner.

Konservativ behandling

Det anbefales å gå for en konservativ behandling av brokket  hos de aller fleste pasienter. Slik behandling kan være å få tilgang til og opplæring i bruk av tilpasset stomiutstyr, god hudpleie, unngå tungtfordøyelig mat, innta rikelig med drikke, bruke Lactulose eller Duphalac som sørger for å holde avføringen myk, og bruk av brokk- eller støttebelte (kun dersom brokken er reponibel).

Forebygging

Pasienter som har gjennomgått bukoperasjon kan forebygge brokk ved å trene opp og styrke bukmusklene. Det er viktig at man starter opp forsiktig når man er nyoperert.

Her kan du se stomisykepleier Wenche Backstrøms video «Forebygging av brokk i stomiområdet» som gir praktisk veiledning i treningsøvelser for å forebygge brokk. 

Bruk av støtte- eller brokkbelte anbefales - da særlig ved fysisk aktivitet. Forskjellen på disse to beltene er at brokkbeltet er strammere og består av noe stivere materiale enn et støttebelte.
Stomioperte kan bestille brokkbelter hos apotek eller bandasjist under reseptkoden 5050901 - Belter til kompresjon. Stomiopererte kan få resept på brokkbelte ved påvist brokk. Pasienter kan ellers få resept på kompresjonsbelte, uavhengig av om man har brokk eller ikke; nettopp for å kunne forebygge.

Ved å følge gode råd, kan pasienten selv redusere risikoen for brokkutvikling med hele 50%.
Kilde:
Randi Johanne Melum, stomisykepleier,
St. Olavs hospital

 

Lære mer om brokk?

Besøk Store Medisinske Leksikon her: https://sml.snl.no/brokk

Artikkelen ble første gang publisert hos lmfnorge.no 28.10.2020

Medlemskap

Du blir en del av et inkluderende og trygt sosialt miljø, hvor du kan snakke fritt og bli møtt med forståelse og aksept for den du er.

Helsepersonell: Kontakt oss

Bli medlem

Oversikt over kommende sentrale tilbud og aktiviteter i NORILCO

Om Covid-19 situasjonen

18. juni - 20. juni
9. september - 12. september
16. september - 19. september
16. september - 19. september

Slik kan du støtte NORILCO - norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.

Støtt oss

Amgen
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.