Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Det tredje rommet

Helge Skirbekk holder foredrag under Arendalsuken 2016

Førsteamanuensis Helge Skirbekk er spesielt interessert i utviklingen av tillitsforhold i helsevesenet

Åpent tillitsmandat - en fullmakt fra pasienten til å kunne snakke om nær sagt hva som helst

Det er en stadig større del av helsevesenet som går med til behandling av langvarige lidelser. Helsevesenet er på mange måter bygget opp for å kurere
konkrete diagnoser og akutt sykdom, og dermed ikke fullt så gode på å følge opp pasienter etter at man er ferdigbehandlet. Livet etter behandling kan være
utfordrende for mange.

- Senskader og kroniske lidelser kan være ting man ikke kan helbrede, noe som man på et eller annet vis må lære seg å leve med. Det betyr at man som
pasient må lære seg å mestre sykdommen, å leve i hverdagen med sykdom. Det er en stor utfordring for både pasient og helsevesen, sier Helge Skirbekk,
førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO.

Den gjensidige tilliten mellom pasient og helsepersonell blir spesielt viktig med én gang diagnoser og behandlingsforløp er usikre og uavklarte.
Å bli tatt på alvor og å bli møtt med respekt, bidrar til å skape et tillitsforhold som er viktig for behandlingsresultatet.
Skirbekks forskning og undervisning er spesielt fokusert på tillit og dets betydning. Tilliten kan bygges gjennom at pasienten opplever å ha tid til å fortelle om sin situasjon, og medmenneskelighet fra helsepersonellet, i tillegg til å kunne bruke medisinsk kunnskap korrekt for pasienten. I denne settingen kan helsepersonellet få et tillitsmandat fra pasienten, et begrep som Skirbekk lanserte i undersøkelsen «Mandates of trust in the doctor-patient relationship» fra 2011.

Tillitsmandat

Som pasient ønsker man gode råd som må være tilpasset den enkelte. Når kommunikasjonen er god mellom pasient og helsepersonell, øker den diagnostiske presisjonen, behandlingen blir bedre og pasientene friskere. Tillitsmandater beskriver hvordan og i hvilken grad pasienter gir leger og helsepersonell fullmakt til å utøve sitt skjønn overfor pasienten. Gjennom tillitsmandatene gis helsepersonell en grad av åpenhet i tillitsforholdet der pasienten har forventninger til at helsepersonellet kan gjøre noe for dem.

- Legen må få et tillitsmandat for å kunne hjelpe pasienten. Gjennom et åpent tillitsmandat kan pasienten stole på hva legen sier og omvendt, og pasienten vil kunne snakke om vanskeligere problemer enn de helt åpenbare. Pasienter vurderer sine leger gjennom kommunikasjonen, blant annet for å vurdere graden av åpenhet i tillitsmandatet. Da må legen dels vise at man kjenner til og er interessert i pasientens side av historien, man må kunne faget sitt, og kunne det kliniske behandlingsforløpet, sier Helge Skirbekk. Også for at pasienten tror at rådene og behandlingsforslagene som kommer faktisk er til pasientens beste. Hvis legen ikke har dette tilitsmandatet, så risikerer legen å grave i ting som pasienten opplever som personlig, legen vil gjerne få tak i noe underliggende og spør om ting som pasienten ikke syns er riktig å spørre om.

Mestring

Livet er fullt av hendelser som kommer overraskende på oss, fra hverdagslige endringer som flytting og samlivsbrudd, til sykdom og død. Vi driver mestring hver dag når vi lever livet vårt og skaper verdighet i hverdagen. Mestring gjelder like fullt også når vi blir syke, får nedsatt funksjonsevne, eller bare blir svakere og eldre. Men mestring betyr noe helt annet for en som er syk, enn for en som er frisk.

Psyke og soma henger sammen. Psyken påvirkes ikke bare av miljøet man er i, men også av blant annet kroppslige funksjoner.
Ved en depresjon påvirker endringer i signaloverføringene i hjernen også kroppens mekanismer. Som et annet eksempel påvirker psykisk stress kroppens immunforsvar, og kan medføre både synlige og usynlige symptomer fra forhøyet blodtrykk til utslett. Vi kan begynne å se kroppen vår som en fiende når den ikke lenger fungerer som tidligere.
Psyken er arnested for følelser som gir oss verdifull informasjon og signaler som ikke nødvendigvis oppleves behagelige. Kroppen er en del av oss selv, så alt det kroppen gjør er viktig informasjon vi ikke må glemme å lytte til.

- Det å finne et rom der man har noen å snakke med, som forstår hva man vil eller opplever, er kjempeviktig. Som kan hjelpe til med å rydde i et kanskje emosjonelt kaos. Du opplever jo utrolig mye når du er i en sånn situasjon, og så føler du kanskje at ingen forstår deg, at det er ingen i helsevesenet som forstår deg, forteller Helge Skirbekk.

Likepersonsarbeid

Selvbildet fungerer som tolk og veiviser når vi vil forstå det som skjer med oss.
En definisjon på selvbilde kan være summen av de oppfatninger vi har av oss selv, og hva vi tenker og tror om oss selv. Selvfølelse omfatter de følelsene vi har i forhold til vårt selvbilde og hvordan vi verdsetter dette, både sterke og svake sider. En operasjon som medfører at kroppen ikke fungerer som den gjorde før, kan forandre vårt selvbilde.
Ofte tror vi at vår egen og andre menneskers oppfatning av oss endres, og at man ikke bare er et annerledes selv, men også blir sin egen diagnose: "Hvem er jeg med diagnosen?».
Når funksjonsevnen forandres går noe tapt. Et tap gir liv til naturlig og sunn sorg. Men måten å sørge på er individuell, selv med den samme diagnosen. Mye spiller inn, som blant annet alder, livsholdning, hvor lenge man faktisk har vært syk, hva slags hjelp og behandling man har fått, og om det er kompliserende faktorer. Å møte andre som har gått gjennom det samme som deg gir deg derfor svært viktig bevissthet og kompetanse rund egen kropp og diagnose.

- Likepersonsarbeid er kjempeviktig. Det har vært flere Cochrane-oversikter om brukermedvirkning, og de aller viktigste funnene er at pasientene får bedre informasjon, mer korrekt og relevant informasjon om helsetilstanden, hvis brukerne involveres. Vi har også sett på måter helseinformasjon gis på i en kommende systematisk oversikt. Der hvor pasient og helsepersonell snakker om det samme temaet, og pasienten får anledning til å gi informasjon eller tilbakemeldinger om hvordan de har det, så øker det faktisk sannsynligheten for at helsepersonell følger anbefalte kliniske retningslinjer, sier Helge Skirbekk.

Ofte kan ting være litt uklart når pasienten har en langvarig lidelse og det kanskje fortsatt er nødvendig å avklare årsakene til lidelsen. Dette virker også inn på den psykiske helsen.

- Da trengs det et mer åpent tillitsmandat, og det betyr at man må kunne snakke mer åpent om sine problemer og utfordringer. Det man snakker om da kan være vanskelig å skjønne at nødvendigvis har noe med sykdommen å gjøre i utgangspunktet, sier Helge Skirbekk

Hvis man har en lidelse med uklar årsak, uklare symptomer, skambelagte symptomer, tidligere feilbehandling, eller uklar prognose, så kan det være vanskelig å gi klare råd til pasienten. La oss si at pasienten lurer på om hun har kreft, men har tidligere blitt feilbehandlet grovt. Da må helsepersonellet kunne snakke med pasienten om muligheter, diskutere fordeler og ulemper ved ulike behandlingsforløp. Men samtidig vil forhistorien gjøre at samtalen kanskje lukkes til ren biomedisinske spørsmål som ikke berører pasientens bekymringer, preferanser og bakgrunnen for disse. Man må ha mulighet for å kunne snakke om vanskelige ting, og det krever ofte åpne tillitsmandater, fortsetter Skirbekk.

Det tredje rommet

Steder som Vardesentrene, Montebellosenteret på Lillehammer og likepersonstjenester bidrar til å skape et tredje rom, utenfor sykehuset og utenfor hjemmet,
der man kan prate med folk som forstår dem og fokusere på å lære seg å mestre ettervirkninger og langtidseffekter av langvarig sykdom, funksjonsnedsettelser
eller seneffekter av behandling.

På Varde-sentrene er en del av mestringen å gjøre hverdagslige ting. Det flere sier er at den dagligdagse atmosfæren var utrolig viktig for at dette skulle fungere, ifølge Skirbekk. Det gjorde at pasientene senket skuldrene. Å ha et tredje sted, som ikke er hjemmet og ikke er sykehuset, var ikke bare en kjærkommen avveksling for brukerne, men ofte helt nødvendig. Vardesenteret er et sted hvor du er velkommen, en slags dagligstue. Nå var de ikke lenger på sykehuset samtidig som de heller ikke var hjemme.  Det tredje rommet er viktig for mange av pasientene som kanskje ikke har hatt et enkelt og ukomplisert behandlingsforløp. Der møter man andre som har gått gjennom lignende behandlingsforløp og som har kommet seg gjennom det. Både andre pasienter og likepersoner.

- Det er noe med det å skjønne når det er en god anledning til å tie stille, og når man skal prate om frykt og vanskeligheter. Likepersonene forstår dette. Det er noen som faktisk forstår brukernes situasjon, som har kjent det på kroppen og levd med de utfordringene brukerne har i hverdagen, og som også har tid til å snakke med deg. Og det er dette som er viktig med det tredje rommet. Mange synes det er vanskelig å snakke med familien om vonde tanker og vanskelige gjøremål. Og helsepersonell vil jo ofte ikke ha tid til å ha en sånn lang samtale. De er nettopp giret inn mot mer å kunne sette i gang en behandling, sier Helge Skirbekk.

Han avslutter med at man i dette tredje rommet går fra dette lukkede tillitsmandatet som man ofte møter i helsevesenet, til et mer åpent tillitsmandat der man kan snakke om nær sagt hva som helst. Å snakke med likepersonene ga håp. Pasientene ser overlevere, folk som har hatt kreft, og som ikke har det lenger, og som har gått gjennom ulike behandlinger. Da ser de at man kan gjøre det og overleve, og også ha det bra etterpå.

- Dessuten serverer de utrolig gode smoothies og banankake, avslutter Skirbekk.

VELKOMMEN SOM MEDLEM!

STØTT NORILCO!

Med din hjelp kan vi hjelpe personer som står deg nær, berørt av stomi, reservoar, og mage- og tarmkreft.
Det finnes ulike måter å støtte vårt arbeid på.

Kalender

19. oktober - 19. oktober
19. oktober - 21. oktober
14. mars - 17. mars
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler