Stomisykepleiegruru Torill Olsen er fagansvarlig for studentene som startet opp i Bergen i høst, og var selv en av initiativtakerne til at studiet i det hele tatt startet opp. Dette var i 1999.

- I lag med uroterapeutene laget vi studiet som en klinisk videreutdanning, sier Olsen.

Hun ble selv utdannet ved Sahlgrenska Sjukhuset, Universitet i Gøteborg, som var det første nordiske stomisykepleiestudiet. Nå er studiet i Bergen et av
Nordens anerkjente utdanninger innen stomisykepleie, og siden oppstart har studiet gått ved Høgskoleni Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet.
Olsen er tydelig stolt av studentene sine, som hun for anledningen har med seg på årets fagseminar forstomisykepleie.

- Klart jeg er stolt, det er nesten barnene mine, smiler Olsen.

Rekordår - med studenter også fra utlandet

Det er ikke bare her i Norge vi ser behovet for kompetansen som dette studiet gir. Hele 2 av de 24 studentene på årets kull kommer reisende helt fra
Danmark for å delta i undervisningen.

- De har ikke et eget studium der, sier Olsen.

Årets kull hadde 45 søkere, og hun håper de som ikke kom med i denne runden søker ved neste opptak. Studiet har omlag et halvt års opphold mellom hver
gang det kjøres.

- Noen med lang erfaring tror det blir enkelt å ta utdanningen, men den er krevende og mer omfattende enn mange i utgangspunktet tror, det er et
67%-studie, så det er et stort studium. De har både litteratur, arbeidskrav og oppgaver som de skal gjennom, sier Olsen.
Det er liten tvil om at det må jobbes mye for å komme gjennom studiet. Studentene har også en god del praksis. Praksisen er det Olsen som organiserer,
noe som er et omfattende arbeid.

- Det er en betingelse for å finne praksisplasser at det er nok stomipoliklinikker i Norge. Det har til tider vært en utfordring, fordi folk pensjonerer seg eller
slutter. I år har det gått bra. Det største puslespillet handler om den utfordringen det er å få oppfylt studentenes ønsker om hvor de vil være. Mange har
familie og barn, og de vil helst ikke så langt hjemmefra, sier hun.

Flere velger stomisykepleien

I høst startet det 6. kullet med studenter på stomisykepleiestudiet i Bergen, kullet er det største siden studiet startet opp, og med rekordmange
søkere kan dette være et signal om en økt interesse for stomiomsorgen.
Sykepleiere i Stomiomsorgen (SiS) har i forkant av dette kullet gjort en god jobb med å kontakte Kirurgisk forening og Legeforeningen å få de til å
engasjere seg og se at dette er nødvendig. Og kanskje i større og større grad har legene og de som er involvert sett at det er behov, forteller Olsen.
Hun tror stomisykepleierne har et stort potensiale når det gjelder markedsføring.

- Vi må vise fram hva vi kan. Det er ennå mange som ikke vet at vi finnes. Men får de erfare hva vi kan og hvilken nytte vi gjør, vet de for ettertiden at det er
bra å ha en av oss med i teamet, sier hun.

NORILCO får også mange henvendelser som kunne ha gått direkte til stomisykepleierne, og foreningen videreformidler ukentlig kontakt mellom pasienter
med behov for medisinsk og utstyrsteknisk hjelp til stomisykepleierne.

Mer enn bare stomier

Skal vi tro fagfolket, så er det nå en trend at det blir færre og færre stomiopererte som får en permanent stomi.
 
- I dag er det mange som får tarmen tilbakelagt; en del av disse får midlertidige eller kroniske avføringsproblemer. Også disse har vi et tilbud til.
Foruten den stomiopererte, kan vi bistå pasienter med alle typer reservoar, avføringsproblemer, fistler, sonder, dren og de med ernæringssonder inn i magesekken.
Det er et stort felt og vi som stomisykepleiere får flere bein å stå på. Akkurat det med avføringsproblemer i samfunnet er litt sånn at vi ‘skal jo hvert fall ikke ha noe stomi’,
men så får pasientene gjerne annet alternativ som ikke nødvendigvis er noe enklere. Vi hjelper de også, sier Olsen.

- Du kan si, noen ganger lurer vi jo på om pasientene er godt nok informert om hva operasjonen de skal gjennomgå innebærer, og det er de nok ikke alltid. Vi
prøver jo å fortelle de at det er en utfordring bare det å bli operert og få fjernet litt av endetarmen. Noen ganger tenker vi at de hadde vært mye bedre tjent
med en stomi. Men det er utfordrende, vi lever i et samfunn hvor kroppen helst skal være lik alle andre sin. Enkelte blir så plaget at de til slutt velger å få
en stomi, og mange gir da uttrykk for at de egentlig skulle tatt dette valget for lenge siden. Men det sitter langt inne, forteller hun.

Olsen framhever det hun kanskje liker best med jobben som stomisykepleier, nemlig det å ha god tid sammen med pasientene.

- Vi kan gi en helhetlig omsorg hvor vi både tar oss av det praktiske med stomien, men hvor vi også tar oss
tid til å snakke om det praktiske i hverdagen, fritiden, jobb, seksuallivet, det psykiske, kroppsbilde... Vi kan gå inn på alle dimensjoner med det å få en stor
endring i livssituasjonen. Det er et privilegium å få lov til å gjøre en helhetlig og god jobb og ha kontakt med pasientene på denne måten!