- Det er viktig at de samler inn informasjon om livet etter behandlingen. Behandlingen har en tendens til å stoppe når man blir skrevet ut av sykehuset. Etter kreftbehandling er det mange som lever med senskader, og de burde man se på, sier han.

Stang er enig med Knudsen og Gjelsvik i at informasjonen kan være med på å videreutvikle behandlingen.

- Når de får rapporter om senskader kan de jo vurdere om det finnes måter å unngå senskadene? Ved mange kreftformer har man for eksempel sluttet å gi strålebehandling når det ikke er spredning, blant annet fordi man så at det ga økt risiko for andre kreftformer, påpeker han.

Selv fikk han tarmkreft etter preventiv strålebehandling av testikkelkreft i 1994.

Ønsker mer oppfølging i etterkant av kreftbehandling

Stang håper tillegg til mer skånsom behandling av kreft, at informasjonen kan føre til bedre oppfølging av pasientenes generelle helsetilstand i etterkant av behandlingen.

- Oppfølging etter kreftbehandling handler i stor grad om at man undersøker om kreften har kommet tilbake. Det er et stort potensial til å gi mer helseoppfølging etter behandling, mener han.

Stang tenker at pakkeforløpene, som har blitt standard ved kreftbehandling, har en svakhet i at de varer for kort etter selve kreftbehandlingen er avsluttet, og at senskadene dermed ikke er en del av pakken.

- Pakkeforløpene stopper ganske fort etter man kommer hjem. Noen ganger kommer ikke plagene før etter en tid. Du er ikke sykdomsfri selv om du er kreftfri. Jeg har for eksempel stomi. Den preger jo livet mitt, og er en konsekvens av behandlingen.