Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Irrigasjon, sa du?

Portrettbilde av smilende  kvinne med brunt hår ute i båt

Mitt liv er blitt så utrolig mye bedre! Jeg har fått en mye større frihet.

Irrigasjon kan bedre livskvaliteten i hverdagen for de som har colostomi, likevel har mange ikke engang hørt om det

Irrigasjon er å skylle tarmen med vann gjennom stomien til faste tider. Mellom skyllene bruker man en minipose, cap, eller man kan venne seg til å bruke en stomipropp. Noen
av fordelene med irrigasjon er mer kontroll på tømningene og diskrete stomibandasjer. Irrigasjon kan også være en god løsning ved ulike utfordringer som lekkasje på grunn av uheldig plassering, eller sår hud.

Ikke for alle

Bente Myhrhagen fikk permanent colostomi etter endetarmskreft for halvannet år siden, og har gjort seg egne erfaringer med irrigasjon.

- Jeg fant ut av dette ved en tilfeldighet da jeg fikk kreft og fikk beskjed om at jeg skulle få stomi som ville vare livet ut. Jeg satte meg ned ved PC’n og søkte etter stomiutstyr for å få en forestilling om hva som fantes på markedet. Og da kom jeg over noe som het stomipropp. Derfra fant jeg ut hva irrigasjon var. Og så bestemte jeg meg for at dette var noe jeg ville gjøre etter at jeg var operert, forteller Myhrhagen.

Det finnes noe forvirring rundt irrigasjon, som at metoden kun bør brukes ved en venstresidig colostomi ved den nederste delen av tykktarmen der avføringen er forholdsvis fast.

- Det er ikke bare venstresidig colostomi som kan irrigere, så i utgangspunktet kan alle med colostomi irrigere. Men ofte er en colostomi lagt ut på venstre side, så det kan være derfor det har blitt en misforståelse der. Colostomi er som oftest venstresidig, mens ileostomi ofte er lagt ut på høyre side. Men det er ingen regel uten unntak, sier Karen Martine Flaten, stomisykepleier ved Akershus Universitetssykehus.

Det er heller ikke nødvendig at stomien bør være tilpasset for irrigasjon eller at man må ha en stomi som gjør det lettere og mer praktisk å utføre irrigering.

- Stomier blir plassert der det er mest hensiktsmessig for å unngå lekkasjer. Irrigering vil fungere best når avføringen i utgangspunktet er formet og regelmessig, fortsetter Flaten.
De fleste colostomier er lagt ut fra den nedadgående delen (descendens). Det er heller ikke garantert at alle vil klare å irrigere.

Krever faglig opplæring

Som nyoperert er det mye å ta innover seg. Mange får kanskje ikke med seg at muligheten finnes. Noen venter litt for å se om vanlig poseskift fungerer før de bestemmer seg for hvilken metode de vil bruke. Man trenger heller ikke å vite om irrigering på forhånd, det er nok å få vite at muligheten finnes til senere.

Har man lyst til å prøve irrigering, er det mulig å starte tidlig etter operasjon men ikke på egenhånd. Opplæringen bør gis og følges opp av fagkyndige, og må på forhånd være godkjent av lege fordi det finnes tilstander der irrigasjon ikke skal brukes. Stomisykepleierens rolle rundt informasjon om og opplæring i irrigasjon er viktig. Selv om metoden er en del av utdannelsen, er erfaringen med irrigasjon essensiell ved opplæringen. Da lærer de aller fleste å irrigere i løpet av kort tid.

- Dersom noen ønsker å irrigere, så bør de få opplæring av oss eller annet helsepersonell som kan det. De må ha motivasjon for å fortsette om det butter litt imot i starten, og helsepersonellet bør følge hvordan det går, forklarer Flaten.

Bente Myhrhagen hadde bestemt seg for å få opplæring i irrigasjon allerede ved kontrollen en måned etter operasjonen.

- Jeg irrigerer nå stort sett hver tredje dag med lunkent vann. Jeg irrigerer om morgenen for da er kroppen mest uthvilt, og så er jeg liksom ferdig med det. De dagene imellom er det kun litt luft som passerer, og det fantastiske er at jeg kan bruke en stomipropp som gjør at luftlyder ikke høres. Kanskje vil jeg finne ut nye ting etter hvert, men akkurat nå fungerer det ganske bra, sier Myhrhagen.

Flere enn stomisykepleiere kan gi informasjon og oppfølging rundt irrigasjon. Også hjemmesykepleien kunne ha hatt nytte av irrigasjon om det ble mer brukt.

- Irrigering kan brukes som problemløser, og jeg informerer om dette på kurs til helsepersonell og hjemmesykepleien. Dersom det er lekkasjer, så kan irrigering brukes som en løsning. Min erfaring er at det nesten aldri blir brukt, men det er en mulighet. Det tar en liten time, så den tiden de bruker på dette er spart inn til neste dag eller dagen etter det, sier Flaten.

"

De som får til å irrigere opplever stort sett mer kontroll over aktiviteten i tarmen og forutsigbarhet i hverdagen. Det kommer mindre ut, dermed kan man bruke en mindre pose, stomipropp eller minicap.

"

Fordelene veier opp for ulempene

De som får til å irrigere opplever stort sett mer kontroll over aktiviteten i tarmen og forutsigbarhet i hverdagen. Det kommer mindre ut, dermed kan man bruke en mindre pose, stomipropp eller minicap. Dette reduserer risikoen for hudirritasjoner, og mindre lukt og lyd på grunn av mindre luft i tarmen. For noen øker det trygghet og livskvalitet både fysisk og psykisk.

- Tarmfunksjonen blir ikke ødelagt av å irrigere med vann, slik som den kan bli påvirket av avføringsmidler og lignende. Det kan sikkert komme perioder der man av ulike grunner ikke kan eller vil fortsette å irrigere, men jeg har holdt på i 2 år, og har ingen planer om å slutte med det så lenge jeg får det til. Jeg er ung, har et aktivt liv, har barn og vil egentlig ikke tenke så mye på den posen, sier Bente Myhrhagen.

Ulempene med irrigasjon er først og fremst at det ikke er for alle. Teknikken krever opplæring og tid, og en opptar toalettet i inntil en time. Andre ulemper kan være relatert til selve utførelsen og egen dagsform. Noen næringsmidler kan også gi en større risiko for lekkasje mellom skyllingene.

- Det kan ta litt tid før ting fungerer. For noen kan det fungere fra dag én, men ofte er det sånn at det tar noen uker for å finne ut hvor ofte en må utføre irrigering, hvor mye vann en skal bruke, hvor lang tid det tar, sånne ting, sier Flaten.

Regelmessighet

Hensikten med irrigering er å ha avføring når man irrigerer, og ikke mellom skyllingene. På denne måten har man kontroll over innhold i tarmen. Det er anbefalt å gjøre det jevnlig, for best mulig resultat og unngå diaré eller forstoppelse. Det er ikke anbefalt å starte for første gang før en sosial tilstelning for man setter kanskje i gang en prosess der man kan få mange tømminger uten kontroll hvis man har mye avføring i tarmen. Så utgangspunktet er at man gjør det regelmessig som en metode for å få ut avføring hver gang man irrigerer. Hvis du ikke har gjort det på en stund, så starter du på null.

- Ved irrigering får du tømt den venstre delen av tykktarmen, og hensikten er at du hele tiden er i forkant av at avføringen kommer ut i posen. De fleste kan gjøre det annenhver dag, noen må gjøre det hver dag, og noen få kan gjøre det hver tredje dag, forklarer Flaten.

"

Jeg irrigerer nå stort sett hver tredje dag med lunkent vann. Jeg irrigerer om morgenen for da er kroppen mest uthvilt, og så er jeg liksom ferdig med det, sier
Bente Myhrhagen

"

Økt livskvalitet

En pose på magen innebærer at tarmfunksjonen er endret. Tap av kontroll over aktivitet, lyd og lukt kan for noen begrense sosial aktivitet og reising, og seksuelle og fysiske aktiviteter. Usikkerhet for plutselige lekkasjer og ubehagelige lyder og lukter kan fortsatt oppleves som flaut og tabubelagt. De som irrigerer, opplever å føle seg renere og tryggere i sosiale og intime situasjoner. Bente beskriver at irrigasjon har gitt henne bedre livskvalitet, og driver både med yoga og skogs- og fjelltur uten å ta med masse utstyr.

- Mitt liv er blitt så utrolig mye bedre! Jeg har fått en mye større frihet. Jeg slipper å være redd for at det skal komme ukontrollerte lyder sammen med andre, jeg trenger heller ikke være redd for at posen skal fylle seg når jeg sitter sammen med andre. Jeg går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser uten problem, og jeg kan fly uten å tenke på at posen vil blåse seg opp.

Et bedre alternativ?

Bente etterlyser bedre informasjon om irrigasjon som et alternativ til pose på magen i forkant av, eller etter operasjon, og opplever at få colostomiopererte kjenner til metoden.

- Jeg er medlem av en Facebook-gruppe der det er veldig mange som ikke har hørt om det. Derfor engasjerer jeg meg. Det er lite opplyst om irrigasjon som har gjort livet mitt så bra. Den gruppen som får kreft blir jo yngre og yngre, så da vil det komme flere som vil se på flere alternativer til en pose som fyller seg opp.

Stomisykepleier Karen Flaten svarer et bestemt «ja» på spørsmålet om flere ville irrigere hvis flere visste om metoden.

- Jeg håper det, for slik jeg opplever det er det få som gjør det. Irrigering kan bedre livskvaliteten hvis en får det til å fungere. Det vil ikke fungere for alle, det må testes ut først. Det er nok flere som gjerne kunne ha irrigert enn de som faktisk gjør det.

Stomicap
Stomicap (stomihette) er en liten, lukket bandasje med filter. Den kan samle opp slim og filtrere tarmgassene når man ellers har full kontroll over tømmingen av tarmen.

Stomipropp
En propp av myk skumplast plasseres i stomien. Den utvider seg og hindrer at avføring kommer ut. Tarmgasser kan imidlertid passere gjennom stomiproppen som er utstyrt med et kullfilter som fjerner ubehagelig lukt. Det finnes også stomipropper som du “knepper” fast i en hudplate.

Irrigasjon
Lunkent vann rett fra springen has i en beholder, og ledes via en slange inn gjennom stomien. Vannet stimulerer tarmens naturlige utdrivningsrefleks, samtidig som det skyller ut tarminnholdet fullstendig. Avføringen som kommer ut gjennom stomien fanges opp av en egen utskyllingspose som er åpen i bunnen og lang nok til at tarminnholdet kan ledes ned i toalettskålen. Prosessen tar fra tre kvarter til en time. Til gjengjeld kan de fleste nøye seg med å irrigere hver annen eller tredje dag. I mellomtiden dekkes stomien med en stomicap eller en stomipropp.

Medlemskap

Bli medlem

Du blir en del av et inkluderende og trygt sosialt miljø, hvor du kan snakke fritt og bli møtt med forståelse og aksept for den du er.

Helsepersonell: Kontakt oss

 

Støtt oss

Slik kan du støtte NORILCO - norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.

Amgen
Coloplast
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler