Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Kreftfri, ikke nødvendigvis frisk

Ung kvinne med mørkt hår med fjell og natur i bakgrunnen

Mange opplever mindre overskudd og kapasitet i møte med egne og arbeidsgivers krav i arbeidslivet etter kreftbehandling

Effektiv kreftbehandling skaper langtidsoverlevere. Mange av disse lever med ulike senskader som kan bidra til vanskeligheter med å komme tilbake i arbeid. Tall viser at om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, noe som vil ha store konsekvenser for fremtidens deltakelse i arbeidslivet. Aldri har flere nordmenn overlevd en kreftdiagnose enn i dag, men samtidig sliter så mange som én av tre med senskader som reduserer arbeidsevnen etter endt behandling, og spesielt arbeidsgivere vet for lite om hvordan dette oppleves eller at det finnes ulike ordninger som kan hjelpe folk tilbake i jobb. Dette er fokuset for årets markering av Verdens kreftdag.

Heidi Ryste var blant de over 4000 nordmenn som fikk tarmkreft i 2015, den nest vanligste kreftformen blant nordmenn.  I 2017 blogget Heidi om prisen for å overleve. I dag er hun kreftfri, og tilbake i jobb.

Å kunne stå i jobb

Å være kreftfri og å være frisk, er ikke alltid det samme. Behandlingen som skal helbrede, kan medføre senskader som reduserer arbeidsevnen. Likevel er det viktig for både identitet og livskvalitet å kunne vende tilbake til jobb. Arbeid er en stor del av vår identitet. Vi har behov for å kjenne at vi er en del av samfunnet vi lever i, og å føle at vi er verdifulle gjennom arbeidet. Derfor kan det være tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav etter kreftbehandling uten den samme kapasiteten man hadde før.

- Jobben har alltid vært en viktig del av min identitet og jeg har vært vant til å jobbe mye. Da det plutselig ble usikkert hvor mye jeg kunne jobbe og hva slags type jobber jeg kunne ha, var det veldig tøft. Jeg både gruet og gledet meg til å begynne å jobbe igjen, fordi jeg var usikker på hvordan det ville gå. Jeg var redd for å gå på en smell og at det skulle bli et nederlag, sier Heidi Ryste.

Forståelse og fleksibilitet

Fordi senskadene man kan få etter kreftbehandling kommuniseres for lite, bidrar dette til å skape en forventing om at alle kreftoverlevere skal leve og fungere som før sykdommen. Også for pasienten selv. For mange kan det oppleves som et sjokk at det er selve behandlingen som skal gjøre dem friske, som fører til redusert funksjonsevne og dermed nedsatt arbeidsevne. Derfor er det viktig å opprettholde god kommunikasjon mellom kreftoverlever og arbeidsgiver på veien tilbake.

- Heldigvis møtte jeg arbeidsgivere med stor forståelse for at jeg hadde vært syk og at jeg trengte en viss fleksibilitet for å få det til å fungere. Jeg valgte å være åpen på jobbintervjuer og har ikke angret på det. I dag har jeg en fulltids lederjobb og jeg får det til å fungere. Det er nok to årsaker til det, for det første at jeg har en del fleksibilitet rundt arbeidstid og for det andre at jeg er ganske streng mot meg selv. Jeg må komme meg i seng, spise skikkelig, trene og ikke drikke for mye alkohol for å fungere på den måten jeg ønsker. Det høres firkantet ut, men jeg skeier selvsagt ut også. Og da må jeg bruke litt ekstra tid til å hente meg inn igjen, forklarer Ryste.

Tøff overgang

Å være i jobb er helsebringende i tillegg til å gi inntekt og gode levekår. Arbeid gir en opplevelse av normalitet, opprettholder et sosialt nettverk og følelsen av å være til nytte i samfunnet. Derfor kan det å falle ut av arbeidslivet for å gjennomgå behandling som krever all energi, medføre både økonomiske og sosiale ringvirkninger over lang tid. 

- Noe av det vanskeligste for meg var overgangen fra arbeidsavklaringspenger til full jobb. Da er du nødt til å jobbe 100 prosent i seks måneder for å tjene opp fulle rettigheter som arbeidstaker igjen. Det var virkelig knalltøft og jeg telte dagene på slutten. Når det var gått seks måneder ble jeg sykmeldt 30 prosent umiddelbart og var det i en periode. Overgangen tilbake til jobb er så viktig og sårbar, så der bør politikerne prioritere å få på plass bedre ordninger, mener Ryste.

Bevissthet rundt senskader

Kreftbehandling er en fysisk og psykisk påkjenning. Det tar tid å få igjen kreftene etter en lang og tøff behandling som virker nedbrytende og skadelig for kroppen. I tillegg kjenner man på frykten for tilbakefall. Jo mer fleksibilitet hos arbeidsgiver, desto høyere blir arbeidsevnen. Tilrettelegging og fleksibilitet er ekstra viktig for de som opplever for eksempel fatigue eller utmattelse, da dette er en senskade med stor og svingende innvirkning på den enkeltes arbeidsevne.

- Jeg kunne for eksempel klare meg gjennom en arbeidsdag i starten etter at jeg begynte å jobbe igjen, men det var ingen som så at jeg kunne være sengeliggende resten av ettermiddagen og kvelden. Det betyr mye at arbeidsgivere blir klar over hva det vil si å leve med senskader, slik at det ikke blir en kamp i tillegg å overbevise om at du trenger tilrettelegging. Der har selvsagt vi som er ferdigbehandlede (bank i bordet!) også en jobb å gjøre med å forklare og formidle, avslutter Heidi Ryste.

Velkommen som medlem!

Med din hjelp kan vi hjelpe personer som står deg nær, berørt av stomi, reservoar, og mage- og tarmkreft.
Se hvordan du kan støtte vårt arbeid.

Coloplast
Amgen
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler