Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

lavFODMAP - hva er det?

Portrett av Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog

Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog

Matvarer med høyt innhold av FODMAP kan gi økte symptomer hos personer med irritabel eller betent tarm

Det forskes på FODMAPs, en type tungt fordøyelige karbohydrater, og en rekke studier har vist at mange med irritabel tarm opplever symptomlindring ved redusert inntak av disse. Det finnes færre data på pasienter med sykdommer som Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt, likevel er det flere og flere med disse sykdommene som også prøver denne dietten.
LavFODMAP-diett har som mål å finne ut hvilke matvarer som trigger plager, og finne frem til et kosthold som letter symptomene ved irritabel eller perioden mellom betennelsesanfall som man kan leve med, og som dekker alle næringsbehov uten for mange restriksjoner.

Hva er FODMAP?
FODMAP er en betegnelse for ulike karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å fordøye og ta opp. (Se faktaboks.) Ufordøyde karbohydrater går over i tykktarmen hvor de trekker til seg væske og blir brutt ned av bakterier i en gjæringsprosess (fermentering) hvor det dannes gasser og fettsyrer. Stor tilførsel av FODMAP til tykktarmen kan da gi mer væske, gass og fettsyrer i tarmen, noe som gjør at tykktarmen utvider seg.

-        FODMAPs absorberes dårlig hos alle mennesker. Mat med slike tungt fordøyelige næringsstoffer kan blant annet forårsake utskillelse av væske i tynntarmen som påvirker tarmbevegelsen og dannelse av gass i tykktarmen.  Mennesker med irritabel tarmsyndrom opplever i større grad enn andre smerter, ubehag og plager som følge av dette (altså av væske, gass og endret bevegelse i tarmen). Et kosthold med lavere innhold av FODMAP er vist å kunne lindre slike symptomer hos en andel av mennesker med Irritabel tarm syndrom (IBS). En høy andel av de med inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn og Ulcerøs kolitt) har også IBS liknende plager. Kunnskapsgrunnlaget er likevel fortsatt for tynt til å slå fast med sikkerhet at lav FODMAP er gunstig. Det er nødvendig å finne ut mer, om både positive og ikke minst eventuelle negative effekter av å følge et lav FODMAP kosthold over tid, sier Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog.

 

Matvarer med høyt innhold av FODMAP er vist å kunne gi økte symptomer hos personer med irritabel eller betent tarm, og en rekke studier har vist at mange med irritabel tarm opplever symptomlindring ved redusert inntak av disse karbohydratene. Dietten har blitt publisert i flere anerkjente medisinske tidsskrifter og er nå akseptert og anbefalt som svært effektiv for IBS, og kan også lette symptomene i perioden mellom betennelsesanfall hos pasienter med Morbus Chrons og Ulcerøs kolitt, da pasienter med IBD kan reagere på FODMAPs på samme måte som IBS pasienter. Om lavFODMAP kan være gunstig også for ileostomiopererte, er ikke umulig, da bioaktiviteten i en del næringstoffer påvirker avføringsfrekvensen.

-        Det foreligger ikke kunnskap som slår fast at et kosthold med lav FODMAP forebygger betennelse i tarm. Som nevnt, er det flere med inflammatorisk tarmsykdom som også har liknende fordøyelsessymptomer som de med irritabel tarmsyndrom og som vil kunne oppleve en lindring av symptomer med et slikt kosthold.
Blant annet fordi tungt fordøyelige kortkjedede karbohydrater er små molekyler som påvirker væskefluktuasjon og bevegelse også i tynntarmen, så vil ileostomiopererte også kunne erfare lindring av fordøyelsesplager ved å endre inntak av FODMAP, forklarer Brita Haugum.

 

Hva skjer når vi spiser FODMAP?
FODMAPs trekker til seg væske som fordøyes og absorberes i ulik og begrenset grad. Noen karbohydrater blir ikke fordøyd i det hele tatt. Det ekstra vannet utvider tarmen, utskillelsen av væske i tynntarmen påvirker tarmbevegelsen og kan føre til diaré. Overskudd av FODMAP brytes ned av tykktarmsbakteriene og det dannes gasser av hydrogen, co2 og metan som i likhet med vannet, utvider tarmen. Hos noen resulterer dette i forstoppelse.
Under elimineringsfasen er det viktig å unngå alle FODMAPs til man får nullstilt tarmen slik at man kan reintrodusere ulike matvarer. Det kan i denne perioden være krevende å handle inn og lage mat når man skal begrense mengde.

-        Det er veldig individuelt hvilke matvarer og mengder de enkelte opplever å reagere på, så det er vanskelig å gi noen generelle råd. Det finnes en rekke ulike hjelpemidler f.eks. mobilapper, som sorterer og kategoriserer matvarer med hensyn til om de har lavt, moderat eller høyt innhold av FODMAP. Slike verktøy kan være funksjonelle dersom man vet hvilke FODMAP man reagerer på, men vil innebære en risiko for unødvendig og uheldig restriksjon i kostholdet, for de som ikke har funnet ut dette ordentlig, sier Brita Haugum.

 

 

FODMAP er ikke allergi
Det er ingen grunn til å ikke spise den samme maten eller ta hensyn til hverandre når man inviterer til selskap, da lavFODMAP ikke handler om allergi. Mange tror de er glutenintolerante når det oppstår magesmerter, men det kan hende de egentlig reagerer på fruktaner; oligosakkarider som blant annet finnes i hvitløk, løk og i kornsortene hvete, rug og bygg, viser en fersk studie.  Fruktaner og gluten finnes ofte i de samme matvarene, som i frukt, grønnsaker, eller korn.
- Allergi innebære at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer, eller allergener. Kroppen reagerer med å produsere antistoffer. Enkelte studier har sett at lav FODMAP kost kan påvirke immunsystemet, men man reagerer ikke allergisk på FODMAPs, sier Brita Haugum.

Det er ikke vanskelig å ta hensyn til et annerledes kosthold, når det skal inviteres til festlig lag eller julebord.

-        Det beste er å forhøre seg med de det gjelder om hvilke matvarer de begrenser inntaket av. Det er også hensynsfullt å unngå de matvarene vi typisk vet at gir fordøyelsesplager slik som løk, bønner, kål osv. og kanskje å servere litt ulike alternativer? foreslår ernæringsfysiologen.

Når det gjelder den nært forestående julefeiringen, der man gjerne løsner litt på begrensningene og en bukseknapp eller to, er det kanskje vanskelig å tenke seg at å være på diett vil bli enkelt. Brita Haugum anbefaler å følge generelle råd under julehøytiden for å sikre minst mulig magebesvær.

-        Generelle råd til alle med fordøyelsesplager gjelder ikke minst i julen. Det er lurt å forsøke å ha noenlunde regelmessig og passe store måltider. Ta det med ro rundt måltidene og pass på å tygge maten godt. Litt aktivitet som f.eks. å gå seg en tur, er vanligvis også godt for fordøyelsen. 

 

Noe man ofte ikke tenker på er at også ulike typer drikke som juleøl, vin, gløgg og lignende i julen og ellers kan forårsake en mage til besvær.

-        Alkohol er ikke karbohydrat eller FODMAP. Alkohol kan likevel påvirke væskefluktuasjon og tarmbevegelse og slik sett forårsake IBS-liknende symptomer. Lavt eller moderat inntak og gjerne sammen med mat, kan være lurt. Siden flere alkoholholdige drikker – i hvert fall de som er søte, også inneholder ulike FODMAPS, er det også grunn til måtehold og til å forsøke seg forsiktig frem i forhold til egen toleransegrense for ulike FODMAPs, forteller Brita Haugum.

 

FODMAP handler oftest om mengde
Alle reagerer forskjellig: Noen reagerer ikke, noen reagerer på noe, og noen reagerer kraftig.
Det handler om å finne sin egen tålegrense når man reintroduserer matvarer, da lavFODMAP inneholder «mat» for de gode tarmbakteriene.  De matvarene som er kjent for å gi gass for de aller fleste, er den samme maten som er rik på FODMAPs. Noen tåler det bare bedre.

-        Mange av matvarene som typisk er kjent for å gi gass, slik som f.eks. løk, bønner, kål og sukkeralkoholer, inneholder slike tungt fordøyelige kortkjedede karbohydrater som fermenteres av tarmbakteriene, sier Brita Haugum.

 

 

Hva lavFODMAP ikke er
En universaldiett. Det er heller ikke en slankekur, selv om et restriktivt kosthold ofte kan medføre vekttap. Fordi lavFODMAP innebærer en periode med restriksjoner på en del næringsstoffer, kompenseres det gjerne med næringsmidler som ikke nødvendigvis er kjent som sunne i seg selv. En lavFODMAP diett er heller ikke det samme som et lavkarbo-kosthold, eller nødvendigvis sukkerfritt. Så hva er viktig når man gjennomfører en slik diett og hvilke hensyn bør man ta?
Hvordan sikrer man nok næringsopptak når man i en periode utelukker mange næringsmidler fra kosten?

-        FODMAP redusert kosthold er ikke ment og skal ikke være et permanent kosthold. Det anbefales at man søker profesjonell hjelp. Hvor det initialt gjøres en kartlegging og gjennomgang av kostholdet, og at en får opplæring i FODMAP redusert kosthold. Et slikt eliminasjonskosthold bør gjennomføres i ca. 4 uker, før det systematisk reintroduseres matvarer som inneholder FODMAP, en og en FODMAP av gangen. Slik vil man kunne finne ut hvilke typer og mengder en tolererer. Reintroduksjon er viktig, fordi det er gunstig med en viss mengde FODMAP i kostholdet, og det er et viktig mål å minimere restriksjon i kostholdet – altså å ha et så normalt kosthold som mulig, avslutter Brita Haugum.

Faren for at en diett med strenge restriksjoner gir økt risiko for undervekt eller feilernæring er alltid til stede, så det er viktig å snakke med en lege eller klinisk ernæringsfysiolog før man ønsker å starte opp med en lavFODMAP eller annen type diett.

FODMAP er en forkortelse for fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og (and) polyoler. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp.
Det er vanskelig å vite hvilke av disse sukkerarter man reagerer på, man kan reagere på noen, alle, eller en kombinasjon. I første rekke er det derfor nødvendig å kutte ut alle sukkerartene som kan være problematiske for magen.

Dietten bør følges strikt i 6-8 uker slik at tarmen får tid til å normalisere seg, før man begynner å reintrodusere i små mengder.

Eliminasjonsfasen
Alle matvarer med høyt innhold av FODMAP utelates fra kostholdet i 2-6 uker.
Målet med denne fasen er å finne ut om du merker færre symptomer. Hvis du ikke merker bedring innen 2-6 uker, har det ingen hensikt å fortsette med dietten.

De som merker bedring i løpet av eliminasjonsfasen, går over til andre fase.

Reintroduksjonsfasen
Her skal man finne ut hvilke typer og mengder FODMAP som trigger symptomer ved systematisk å teste ulike FODMAP ved hjelp av egnede testmatvarer. Målet er å ha et mest mulig variert og FODMAP-redusert kosthold som gir færrest mulig symptomer. Det anbefales en bestemt rekkefølge og mengde av karbohydrater og matvarer i denne fasen, med en uke på hver gruppe.

Er det matvarer man blir nødt for å utelate fra kostholdet er det viktig at man finner egnede alternativer. En ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med gjennomføring av dietten slik at du ikke får ernæringsmessige mangler på grunn av et lite variert kosthold.

De ulike sukkerartene:

FRUKTOSE
Monosakkaridet fruktose kalles også fruktsukker. Denne sukkerarten finnes blant annet i frukt og honning.

LAKTOSE
Disakkaridet laktose, melkesukker, består av ett glukosemolekyl og ett galaktosemolekyl. Laktose finnes blant annet i melk, iskrem, fløte, yoghurt og brunost.

FRUKTANER
Består av flere fruktosemolekyler bundet sammen i en kjede. Fruktaner er oligosakkarider som blant annet finnes i hvitløk og løk og i kornsortene hvete, rug og bygg.

GALAKTANER
Består av flere galaktosemolekyler bundet sammen i en kjede. Disse oligosakkaridene finnes i belgvekster som bønner, linser og erter.

POLYOLER
Sukkeralkoholer. Alle sukkeralkoholene ender på -ol. Eks.: Xylitol, Maltitol, Sorbitol. Finnes i sukkerfri tyggegummi, pastiller, drops o.l., men også i sopp, blomkål samt flere frukter og bær, blant annet avocado, epler og bjørnebær.

APP
Monash University sitt forskerteam har laget en app for matvarer som er testet, en for iPhone og en for android som kan lastes ned her: https://www.monashfodmap.com/

SOMMERSTENGT!

Likepersonstelefonen er åpen, mens sekretariatet holder stengt fra og med 9. juli til og med 3. august.
Velkomstbrev og bestillinger sendes ut fra uke 32.
Riktig god sommer!

VELKOMMEN SOM MEDLEM!

STØTT NORILCO!

Med din hjelp kan vi hjelpe personer som står deg nær.
Send din gave til kontonummer 7050 06 34055 og gjør en forskjell!

Det du trenger å vite om gaver

Kalender

6. september - 9. september
28. september - 28. september
19. oktober - 19. oktober
19. oktober - 21. oktober
14. mars - 17. mars
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishCookies