Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Når rett blir galt

Brødpose istedet for stomipose festet til stomi. Foto

I land som Etiopia, brukes det hjemmelagde alternativer til medisinsk utstyr stomiopererte ikke har råd til

Helfo overvåker overskudd av stomiutstyr på blåresept strengt. I stedet for donering, bør eventuelt overskudd destrueres

Samtidig, i land som for eksempel Etiopia, har de fleste stomiopererte ikke råd til utstyret de så sårt trenger.
Arne Holte ble slått i bakken av de enorme utfordringene stomiopererte har i Etiopia, og bestemte seg for å hjelpe. Men utstyret kommer på blå resept, og skal egentlig ikke brukes av noen andre enn personen som har fått resepten. Hva gjør man når det rette ikke lenger er rett? Holte valgte egen overbevisning over reglement.

- NORILCO Vest-Agders engasjement i Etiopia kom i stand for seks år siden. Da var jeg utsending fra den Internasjonale stomiorganisasjonen (IOA) til Etiopia i den hensikt å hjelpe til med å starte en organisasjon for stomiopererte der, forteller Arne Holte.

Arbeidet med organisering er vanskelig, fordi etiopiske myndigheter ikke ser på uavhengige organisasjoner med blide øyne. Imidlertid ble det tydelig at det var mer presserende utfordringer for stomiopererte. Selve operasjonen blir utført av kompetent helsepersonell, men etterpå er man etterlatt til seg selv. Og de fleste har ikke råd til det nødvendige utstyret.

"

- Det finnes nok godt stomiutstyr i Etiopia, men det koster veldig mye mer enn en vanlig etiopier kan betale. Leger og sykepleiere kan jobben sin, også når det gjelder å anlegge stomier, men den vonde beskjeden de må gi til pasienter og pårørende er: du må skaffe utstyret selv, sier Holte.

"

Resultatet er lidelse og isolasjon, og mange velger å ikke operere, selv om det kan bety en dødsdom. Valget til Holte var enkelt, mener han. Det eneste rette var å i hvert fall hjelpe noen, og han samlet inn og sendte utstyr til fire personer, i tillegg til å fortsette arbeidet for å få på plass en lokal organisasjon. Det eneste problemet er at det Holte gjør strengt tatt ikke er lov.

Streng blåreseptordning

I utgangspunktet skal ingen få mer medisinsk utstyr enn de trenger selv. Ansvaret for å sørge for dette har bandasjistene. De risikerer også å oppleve sanksjoner hvis HELFO utfører kontroll og mener at de har delt ut for mye. Får man feil utstyr skal dette leveres tilbake og krediteres, slik at bandasjisten ikke får betalt dobbelt.

- Jeg tror alle er redd for å gjøre feil. Helfo følger med på alt du gjør. Gir du ut for mye, kommer de og spør om forklaring og du må dokumentere. Det er jo om å gjøre å unngå å komme i de situasjonene at du deler ut for mye, sier Trine Mikkelsen i Bandagist1.

Det er ikke så enkelt som det kan virke, dog. Stomier endrer seg, og man kan få utlevert feil utstyr. Mennesker dør, eller bytter institusjon. Og mye av utstyret som blir til overs kan ikke krediteres.

Har utstyret vært lagret en stund, er det store sjanser for at det er for gammelt. Har du åpnet pakken kan det heller ikke krediteres og deles ut på nytt. Har du kjæledyr, røyker, eller kommer utstyret fra en institusjon er dette noe som leveres til destruksjon i Norge. Mesteparten kan altså ikke deles ut igjen over blåreseptordningen.

- I praksis er det stort sett de vi får tilbake i posen de kom i dagen etter, fordi de var feil, sier Mikkelsen.

Mye utstyr til overs

Med andre ord er det ganske mye utstyr som blir til overs uansett hvor mye man prøver å ha en streng politikk. Nylig administrerte Holte en stor sending til Etiopia igjen.

- En periode mistet vi kontakten med Aberra i Addis, men i vår kom et nytt "call for help". Jeg bestemte meg for å starte opp sendingene igjen, og like etter fikk jeg spørsmål om å ta i mot et stort kvantum fra et større sykehus i Norge. På grunn av fraktomkostningene har jeg satt dette på vent, men like etter overtok jeg deler av et avviklingsbo hos et apotek. Dette er nå sendt til våre kontakter i Etiopia, forteller han.

Bandasjister pleier ifølge Mikkelsen ofte å gi ut utstyr hvis de har noe liggende, hvis de får forespørsler fra frivillige organisasjoner eller helsepersonell som skal til utlandet.

- Det er ansatte på sykehusene i Norge som tar med seg til andre land de besøker. Og hvis vi har fått inn poser som har gått ut på dato eller er modeller som er ute av produksjon, så gir vi det bort. Vi gjør ikke det fast, men hvis det er noen som henvender seg, og vi har det, så hender det at vi gjør det.

Behov for endring

Hva som egentlig kan bli konsekvensene av å donere ut utstyret vet verken Holte eller Mikkelsen. De er heller ikke sikre på hva som faktisk er reglene, fordi fokuset ligger så tungt på å forhindre at det blir utstyr til overs, og ikke hva som skal gjøres når det faktisk skjer.

- Generelt med retur av varer, så føler vi oss på gyngende grunn, så mange tør ikke å ta imot varer, forteller Mikkelsen.

Egentlig er bandasjistene forpliktet til å ta imot, men i praksis vet de ikke hva de skal gjøre med dem.

- Man vil jo ikke gjøre feil, men man vet jo aldri hva som er riktig. Hva skal vi og forbrukerne forholde seg til av regler? De er jo byråkrater som henger over deg med pisken, det er sjelden de kommer med gulrot. Frykten for å gjøre feil er det som styrer, sier hun.

Mikkelsen etterspør en ordning som faktisk tar høyde for at det ikke er mulig å unngå fullstendig at fullt brukbart utstyr blir til overs.

"

- Vi skal jo ikke misbruke offentlige midler og det gode tilbudet vi har i Norge, men når utstyr ligger der og bare skal kastes er jo det et enormt svinn. Selv om vi kanskje ikke har det på blåresept her i Norge, og det blir sett på som gammeldags utstyr, sier Mikkelsen.

"

Hun ønsker seg et system der bandasjistene har et system for donasjon av utstyr som ellers ville bli kastet.

- Det burde jo vært et system som gjorde det enklere å samle opp og returnere, men vi har jo ikke plass til å oppbevare utstyr. Hadde det vært et system for retur av medisinsk utstyr som ikke kunne krediteres hadde det jo vært bedre, avslutter Mikkelsen.

Kommer ikke til å slutte med donasjoner

Holte er klar over at det i dag ikke skal videreformidles utstyr som kommer på blå resept, men for ham er det ikke aktuelt å vente på regelendringer.

- Har jeg noen betenkeligheter med denne virksomheten? Tja, i hvert fall ikke samvittighetskvaler. Det gjør godt langt inn i sjelen å vite at jeg hjelper – selv om det er en dråpe i havet – noen mennesker på denne jorda til et bedre liv, sier han.

Arne Holte oppfordrer også alle som er i en situasjon hvor de brenner inne med brukbart utstyr til å ta kontakt.

- Kanskje akkurat du har noe stomiutstyr liggende som du ikke kan bruke fordi det er for gammelt, passer ikke, du har gått over til annet fabrikat som gir deg bedre livskvalitet. Ikke kast det, send meg en mail – så kan jeg sannsynligvis sende det til Etiopia.

Arne Holte og hans reisefølge Guiseppe de Salvo fra Italia foran det Koreanske sykehuset i Addis Abeba

På tross av gjentatte forsøk har Helfo ikke imøtegått redaksjonens spørsmål om problematikken.

VELKOMMEN SOM MEDLEM!

STØTT NORILCO!

Med din hjelp kan vi hjelpe personer som står deg nær, berørt av stomi, reservoar, og mage- og tarmkreft.
Det finnes ulike måter å støtte vårt arbeid på.

Kalender

14. mars - 17. mars
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler