Sykdom og behandling kan påvirke seksualdriften og evnen til å ha sex. I følge sexolog Trude Langhelle bør pasienter bli forberedt før operasjon på hva et inngrep kan medføre.

Sex og samliv er et sentralt område for alle idag. Seksualitetens rolle innebærer å styrke parforhold, skape følelsesmessig intimitet med partneren og er en form for rekreasjon.  Ved en operasjon i bekkenet er det risiko for skader på autonome nervetråder. Det er størst risiko ved større svulster, men også ved kirurgisk behandling av kronisk inflammatorisk sykdom er det risiko for nerveskader. Det typiske er at det kan gå flere måneder etter en operasjon før man vet hvordan man vil fungere igjen når det gjelder funksjon i underlivet, spesielt ved nerveskade. Dette kan være en ekstra påkjenning under og etter helbredelsestiden, rett og slett fordi man ikke vet noe sikkert.

Helsepersonell har et forbedringspotensiale i å inkludere seksualfunksjon og seksuell helse i den preoperative orienteringen til pasientene. Mange syns fortsatt at seksuelle spørsmål er vanskelige å ta opp med partner, venner, og helsepersonell.
De vanligste seksuelle problemene uavhengig av funksjonsnedsettelse er ereksjonsproblemer hos menn og lubrikasjonsproblemer hos kvinner.

Utfordringer hos menn

Både sykdommer og behandling kan påvirke den seksuelle funksjonen hos menn. De fysiske, seksuelle problemene er som oftest relatert til sykdom eller skade. Menn kan oppleve problemer med ereksjon, lyst, utløsning eller orgasme, og de kan oppleve smerte under seksuell aktivitet.

Retrograd ejakulasjon

Hvis man som mann har blitt operert i bekkenet og har fått en nerveskade, kan man oppleve å få såkalt tørre orgasmer, retrograd ejakulasjon. I stedet for at sædvesken går ut av urinrøret, går væsken opp i urinblæren. Dette kan innebære et fertilitetsproblem, men ellers fungerer man seksuelt. Retrograd ejakulasjon er ikke en typisk konsekvens av operasjoner i bekkenet, men kan forekomme.

Ereksjonssvikt

Det som er vanligere er at man kan få reisningssvikt fordi en ereksjon er avhengig av et fungerende sirkulatorisk system og nervesystem, sammen med nervene i lokalområdet.

Seksuell legning

Hos homofile menn som har penetrativ sex vil det å operere vekk endetarmen gjøre at de mister en seksuell funksjon. Dette er viktig for helsepersonell å vite da dette kan bli en ekstra belastning. Det å våkne opp uten endetarm uten å ha fått beskjed, må jo være ekstra vanskelig.

Utfordringer hos kvinner

Hos kvinner kan man av og til se nedsatt lubrikasjon, at den fuktigheten som oppstår i skjeden naturlig ikke inntreffer. Dette er avhengig av den enkelte operasjon man går gjennom.

Samleiesmerter

Noen kvinner opplever samleiesmerter etter operasjon. Spesielt hvis man må operere vekk endetarmen. Da får man en anatomisk endring i bekkenet som kan medføre at skjeden tipper bakover fordi det oppstår et tomrom i buken der tarmen skulle ha vært. Dette kan gjøre vondt ved samleie.

Tørre slimhinner

Mindre radikalt er at slimhinnene kan bli tynne og tørre hvis kvinnen har fått behandling som har gått utover eggstokkene og produksjonen av østrogen, som for eksempel strålebehandling. For noen, hvis de har fått omfattende nerveskade, kan man også se at kvinnen kan få endret orgasmefølelse og orgasmeevne. 

Selvbilde 

Hvis man fra før man ble operert har et negativt kroppsbilde, og allerede er nokså kritisk til at kroppen sin ikke samsvarer med den dagens idealkropp, vil en stomi eller en annen kroppslig endring kunne gi opphav til større utfordringer med selvbildet, særlig hvis kroppsbildet er en stor del av selvbildet. Hvis man har slitt med et dårlig selvbilde fra før, kan en fysisk endring bli en tilleggsbelastning. Om man har det forholdsvis greit med seg selv og har klart å involvere partneren sin i det man har vært gjennom, er man to om å gi hverandre tid til å venne seg til situasjonen, og man kan bruke tid på å prate om følelser og bekymringer sammen.

- Da kan jeg jo se for meg at det kan være en tilleggsbelastning å være alene, og også skulle bekymre seg for hvordan det skal bli å date med stomi. Men jeg kan ikke være bombastisk der, det er bare høyttenkning, sier Trude Langhelle

Dating og seksualitet

Trude forteller at hun har gitt veldig lite råd om dating, men skulle hun skulle snakket med noen om det, ville hun stilt spørsmål rundt i hvilken grad har man klart å akseptere seg selv, og om man opplever at tilværelsen er normalisert. Hun mener det er greit å tenke igjennom en del ting først, kanskje øve litt. Felles for alle som er på partnerjakt, funksjonsnedsettelse eller ei, er frykten for avisning.

- Hvis man byr på seg selv, og det appellerer til den andre og oppstår en viss tillit og trygghet, så bør jo ikke stomien stå i veien for det. Man er jo ikke stomien sin, man er jo veldig mye mer. Jeg ville jobbet med selvtillit og selvbilde, så takler man også en avvisning lettere, forteller Langhelle

Trude mener at det er fint om begge parter får til å skape åpenhet, og at begge parter gir hverandre rom for spørsmål som: «Er du redd for at du kan bli skadet?» «Gjør det vondt?» Er man litt famlende eller ting halter, så kan man starte med nærhet og intimitet, og kjenne litt på det før man har sex. Stille spørsmål og være åpen og interessert, og invitere til at man kan snakke om følelsene sine rundt det, og trygge dem på at det ikke har betydning for din attraksjon. Det er like mangefasetterte problemstillinger med spørsmål direkte om seksuell funksjon til tanker og følelser rundt egen kropp som er endret. «Hvordan skal jeg vise meg for partneren min?

- Hvis du er litt bluferdig og ikke har så lyst til å ha sex med lyset på og uten dyne og sånn, så kan det jo være greit å dekke den til med et sjal eller noe annet, eller du kan velge en mindre pose. Hvis det er et forstyrrende element når du har sex, kan du jo se om det hjelper. Det finnes mye å velge i, forklarer Trude.

Veiledning rundt seksualitet

Sex er viktig for folk flest, og det å ha en partner er av avgjørende betydning for sexlivet. Utfordringer rundt seksualitet og samliv etter operasjoner kan medføre en opplevelse av redusert livskvalitet. Ofte kan disse utfordringene begrense opplevelsen av å ha et fullverdig liv. For å kunne forvalte seksualiteten og utvide repertoaret, må man se på hva annet som kan gi sterk grad av nytelse når funksjonen eventuelt forsvinner. 

Trude forklarer at på hennes sykehus er det interesse blant stomisykepleiere for denne problemstillingen, og hun håper at seksualitet vil få litt plass i veiledningen selv om det ikke er sikkert det er så lett å prioritere i en travel hverdag. Hun mener at vi gradvis beveger oss i riktig retning, men at man trenger mer kunnskap for de som trenger hjelp. Det er heldigvis en stadig større del av helsearbeidere som tar utdanning og skaffer seg kompetanse innen sexologi.

- De siste årene har jeg hatt undervisning for andre profesjoner på sykehuset, for å skape bevissthet om ulike seksuelle utfordringer ved forskjellige sykdommer og operasjoner, og for å minne dem på at vi finnes, sier hun. 

På sikt kommer man forhåpentligvis frem til at «dette her var nødvendig, og alternativet var verre». Man trenger kanskje hjelp til eller klarer selv å komme til en slags aksept, og finne ut hvordan man skal forvalte seksualiteten videre. De fleste har nytte av å lære hvordan seksualiteten kan fungere bedre både i forhold til en selv og i forhold til andre på nye måter. Man trenger heller ikke henvisning, noe som er godt hvis man syns det er vanskelig å legge frem problemet.

- Det finnes ikke sexologer på enhver haug, men jeg ville anbefale å ta kontakt med pasientorganisasjoner. Jeg tror at det er uvurderlig å få prate med noen i samme situasjon, avslutter Trude Langhelle