Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Stevnemøte i fjerne strøk

Turen var spontan, men handlet likevel om forberedelser og om hva vi pakket i sekken

Knut Steinar og Turid Ma pakket sekken med utstyr for seks uker og dro på rundtur i Sør-Øst Asia

Det var en tur som var nøye planlagt, men likevel spontan, som kjæresteturer skal være når man er nyforelsket.

- Vi var nysgjerrige på å gjøre dette sammen. Vi hadde bare vært sammen et halvt år, så det var jo en litt «bli kjent»-reise, sier Hansen.

Knut Steinar Hansen har vært ryggsekkturist i Sørøst-Asia tidligere, men Turid Ma Gjerberg har bare vært i området på charter-tur. Hun har stomi, på grunn av sykdommen Crohns, men de ønsket å være frie i valg av destinasjon og reisemetoder, så de brukte heller tid på forberedelser, enn å gå på akkord med ferieplanene i 2015.

- Vi reiste til de stedene fordi dit ville vi reise og se, ikke fordi det passet for situasjonen. Det handlet om forberedelser - om hva vi pakka i sekken, sier Hansen.

Måtte ha med stomi-utstyret hjemmefra

Fordi de ikke ville la stomien diktere reisemålet kom de over et problem. Stomi-utstyret var ikke å få tak i noe sted de skulle dra.

- Vi gjorde research på forhånd, med Coloplast, for det er det eneste produktet kroppen min tar, den støter bort andre. Så etter mange år med diverse, har jeg endt opp med den. De kunne ikke hjelpe meg. De hadde ingen kontakter i Asia, men er bare i Europa. Så jeg var veldig låst, sier Gjerberg

Den eneste muligheten var altså å ha med alt man trengte i seks uker. De tok derfor mye forholdsregler for å være sikre på at det var nok stomi-utstyr, og at de ikke mistet bagasjen.

- Forberedelsene var for å skape den tryggheten som var nødvendig for å kunne reise på en sånn tur. Derfor måtte vi pakke håndbagasje, for å ha utstyret i kofferten, og så mister flyselskapet sekken, da måtte vi dratt hjem. Det var én gang i Vietnam der vi måtte sjekke inn alt. Da var vi veldig spent da vi så sekkene på båndet. Da tok vi ut så mye vi kunne, og hadde i veska, sier Hansen.

Les også - På reise

En overraskelse var at det faktisk ikke var stomi-utsyr å få kjøpt mer enn et eneste sted de var innom på seks uker. Fordi de syns det er viktig og interessant, var de innom og spurte mange steder, men alltid med negativt resultat.

- Vi reiste en del til mellomstore byer, men de hadde likevel ikke stomiutstyr på apoteket. Vi brukte en del tid på det, fordi vi syns det er viktig. På hele turen var det bare ett sted de hadde det, sier Turid.

Utgangspunktet var to og en halv gang det Gjerberg bruker til vanlig, for å ha litt å gå på, og på grunn av av luftfuktigheten og bading. De fordelte posene på begge sekkene, slik at de hadde halvparten igjen, dersom en av sekkene skulle forsvinne. På hotell vasket de selv, for å unngå at fremmede kom inn på rommet. Heldigvis var det lettere med de nødvendige medisinene. De kunne hun hente ut på apotek.

- Jeg hadde også bekreftelse fra farmasøyten på medisiner og nødvendig utstyr på engelsk. Jeg hadde ikke med noe annet enn elektrolyttbalanserende midler.  Jeg mister mye mer væske og er mye mer sårbar for å bli dehydrert. Jeg må drikke tre liter hver dag, for å opprettholde balansen, forteller Gjerberg.

Reisen var viktig

Paret tok utgangspunkt i Thailand, som de hadde som base for sin lange reise. Da de kom hadde de ikke planlagt mer enn to netter fram, med en liste over steder de kunne tenke seg å dra, og en I-pad.

- Vi hadde ikke bestilt annet enn fly, og to netter på Ko Samui, sier Hansen.

Deres foretrukne framkomstmiddel når de hadde kommet frem til et sted, var motorsykkel og moped. Det gav dem en frihet, og fine opplevelser. Det var også praktisk, når de skulle lete etter steder som var gode å overnatte på. Mellom byer valgte Gjerberg og Hansen å reise mest mulig med båt og tog for å oppleve stedene, ikke bare for å forflytte seg mest mulig effektivt.

- Vi ville se på omgivelsene, og på naturen. Du får med deg en del på toget. Forflytningene var en del av turen. Da kunne vi også bli igjen hvis vi så noe som var interessant. Da kunne vi bare legge vi ville komme oss unna der turistene var, for å møte lokalbefolkningen. Hvordan påvirker den globale kapitalismen livsvilkårene? Vi sitter igjen med mye erfaringer og ydmykhet når vi har sett hvordan folk lever, sier Gjerberg.

Det var imidlertid slett ikke deprimerte og knuste mennesker de møtte på.

- Enten de bodde i blikkskur eller bambushytter var smilet der. Kontrastene er store mellom hva som gleder folk, sier Knut.

Eventyrlysten fikk noen overraskende utslag, som da de feiret jul med et overraskende bekjentskap på en reggaebar, på en av Thailands mest romantiske øyer.

-Vi kom ut på øya Ko Pha Ngan, på julaften. Det er en jækla fin øy egentlig det er sånn før masseturismen, forteller Hansen.

Julaften som beskrives er et stykke unna det barn og barnebarn feiret hjemme i Norge.

- Det var oss to, og så en med langt, langt hår og to stykker med rastahår. Det var et par der med en baby. Så viste det seg at den andre besøkende der var fra Stavanger. Vi snakka med hverandre, og så sa han plutselig «er dere norske?» heldigvis hadde vi ikke sagt noe gæærnt, forteller Hansen.

Begge ble fullstendig betatt av stemningen, og av stedet.

- Jeg har sett liknende steder, men det er det mest fantastiske og romantiske stedet jeg har vært, hevder Gjerberg.

Nyttårsaften ble feiret på en like spektakulær måte, på det verdensberømte tempelet Angkor Wat i Kambodsja.             

- Vi hadde soloppgangen der. Vi dro dit fire om morran, og så var vi i «pub street» på kvelden. Det var mer mennesker enn i Oslo 17 mai, forteller Hansen.

Andre opplevelser er kanskje mindre romantiske, men vitner i det minste om pågangsmot og initiativ.

- Vi opplevde en gang å bli bortvist av militæret. Der var vi nok litt freidige, sier Gjerberg.

Matproblemer og matløsninger

Gjerberg har en del av sekundærlidelsene til Crohns, og kan derfor ikke spise laktose, grønnsaker annet enn kokte gulrøtter, eller særlig mye frukt. I en del av verden hvor maten stort sett kretser rundt frukt og grønt var det en utfordring. Men når nøden er størst, er løsningen standardiserte vestlige kiosker.

- 7-Eleven har vært gode å ha, de har alltid sånn rett i koppen-opplegg, og der får du vann. Det var ris og kylling, fisk var vi trygge på, forteller Hansen.

Les også - Kronisk mat

- Banan tålte jeg den gangen. Kaffe, Øl, juice, vann og te. Vi ba om å få kokt vann hvis det ikke var vannkoker. Buljong kan man drikke, supplerer Gjerberg. 

Hansen kan også fortelle at hans eget kosthold har blitt markant mer grønnsakstungt, etter at han møtte Gjerberg:

- Jeg har blitt vegetarianer jeg, for alle grønnsakene havner hos meg, ler han.

For å minimere risikoen med matforgiftning på restaurant hadde de også noen strategier.

- Vi valgte spisesteder med mye folk. I Thailand, gå på de stedene thaifolk spiser. Da er det trygt. Vi fant ålreite spisesteder, hvor vi brukte toalettet, sier Hansen.

- Det var et sted vi var hvor det bare var et høl i bakken. Men det gikk bra det. Jeg rørte ingenting, og brukte Antibac, forteller Turid.

Én gang, i Kambodsja ble de begge matforgiftet av en omelett, men ellers gikk det bra.

Pakket lett

På tross av, eller kanskje på grunn av, at de var nødt til å bære på så mye stomiutstyr, pakket de så lite som mulig, og levde på mange måter svært spartansk. Gjerberg sluttet å farge håret, som nå er sølvgrått.

- Èn tjukk genser, det må du ha med. Den kan du ha som hodepute på fly, og når det er dårlige puter på hotell. Blir du sjuk eller frossen, fram med genseren. Ett par gode sandaler, og truser. Sjampo tok vi ikke med, det skaffer man underveis. Jeg hadde nesten ikke sminke, sier Gjerberg.

Eller som Hansen oppsummerer:

- Vi var oss sjøl, kan du si.

En luksus unte de seg likevel, og det var en bok hver. De fant alltid nye å bytte den ut med, på overnattingsstedene de sov på.

- På alle overnattingsstedene står det bokhyller. I hvert fall hvis du leser engelsk, men det er til og med skandinaviske bøker. Stieg Larsson har de overalt, forteller Hansen.

Fristet til gjentakelse

Slike turer er strabasiøse, og for Gjerberg tok turen på.

- Jeg la meg inn to døgn etter jeg kom hjem, via fastlegen, for å få elektrolytter. Jeg var mer sliten etter seks ukers ferie enn da jeg dro, forteller Gjerberg om hjemkomsten til Fredrikstad.

Likevel skal de på en ny reise allerede neste år, når Gjerberg går av med AFP. Da skal de  ta med flere av barna, med samboere og barnebarn. De er allerede i gang med å planlegge turen.

Saken ble første gang publisert i NORILCO Nytt 3/16

NORILCOs 50-årslag i 2021

Bli med på en undersøkelse om NORILCOs betydning gjennom snart 50 år!
Du kan blant annet fortelle hva NORILCO betyr for deg, og sende inn dine bidrag i skjemaet. Undersøkelsen er anonym hvis du ikke selv legger igjen kontaktinformasjon for å bli kontaktet.

Gå videre til undersøkelsen!

Medlemskap

Du blir en del av et inkluderende og trygt sosialt miljø, hvor du kan snakke fritt og bli møtt med forståelse og aksept for den du er.

Helsepersonell: Kontakt oss

Bli medlem

Oversikt over kommende sentrale tilbud og aktiviteter i NORILCO

Om Covid-19 situasjonen

24. oktober - 25. oktober
Amgen
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.