Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Irrigasjon ved colostomi

Irrigasjon betyr at tykktarmen rengjøres med et vannklystér gjennom stomien. Gjøres dette regelmessig, og magen har vennet seg til metoden, vil den opererte i de fleste tilfeller få kontroll over tarmfunksjonen.

Husk at irrigasjon bare bør brukes når det er snakk om en venstresidig colostromi, en sigmoideostomi. Metoden vil ikke alltid fungere i de tilfeller hvor den nedadgående del av colon, colon descendens, er lagt frem. 
Metode
Det er ingenting i veien for at pasienter kan lære å irrigere allerede fra 9.-10. postoperative dag. Mange vil imidlertid vente et par måneder for å få mulighet til å prøve seg frem med vanlig poseskift, og for å finne frem til den metoden som passer best. 
Irrigasjon bør brukes minst en måned før valget tas! 
Begynn ikke med irrigasjon på egen hånd. Opplæring bør skje i samarbeid med lege, og en kyndig person som har mulighet til å følge opp til den opererte klarer seg selv. I løpet av et par uker har de fleste lært seg metoden, noen trenger kortere tid. 
Utstyr 
En hanske til eksplorasjon av tarmen, et glidemiddel, en vannbeholder med slange, vannlås og konisk munnstykke. En irrigasjonspose med åpning i begge ender, et beltefeste og et belte, en våtserviett til rengjøring av huden og til sist en stomihette med kullfilter som beskyttelse av tarmen. (I begynnelsen foretrekker de fleste pose). 
Det er viktig at vannet som brukes holder kroppstemperatur. Ingen tilsetninger er nødvendig, rent vann fra springen er alt som trenges.
Fremgangsmåte 
1. Beholderen fylles med ønsket vannmengde, noe mellom 
700-1000 cc (ml). Dette er individuelt. La vannet renne gjennom slangen for å fjerne alle luftbobler, steng så med slangeklemmen.
2. Vannbeholderen henges på en krok på veggen, nedre del av beholderen bør være i skulderhøyde enten man foretrekker å sitte eller stå under innføringen av vannet (fig. 1). Dette er for å få riktig trykk, og normalt vil vannet gå inn på ca. 10 minutter. For at hele tykktarmen skal tømmes og resultatet bli vellykket, må vannmengden tilpasses den enkelte. 
3. Sitt eller stå ved toalettet (fig. 1 og 2). Klystérposen festes stramt over stomiåpningen med en klebeflate eller et belte. La posen rekke ned til vannet i toalettskålen. Er posen for lang, brett den opp eller klipp den av. 
4. Før munnstykket anbringes stomiåpningen må man finne retningen med en finger. 
5. Smør litt glidekrem på det koniske munnstykket og før det inn i stomiåpningen via klystérposens øvre åpning. 
6. Slangeklemmen slippes opp og vannet strømmer inn i tarmen. Hold munnstykker på plass, men ikke overdriv. Er det problemer med å få vannet inn, så forsøk å vri litt på munnstykket. Husk at det aldri skal brukes kraft, alt skal gå av seg selv (mer eller mindre). 
7. Som tidligere nevnt vil vannet gå inn på ca. 10 minutter. Vannet bør ikke gå for fort inn da det kan forårsake mageknip, svimmelhet og kvalme. Temperaturen på vannet er viktig i denne sammenheng. Ved ubehag settes farten på vannet ned eller stenges helt av. Normalt tar det ikke lang tid før ubehaget går over og det hele kan fortsette. 
8. Når vannet er gått inn, lukkes slangeklemmen for å hindre tilbakestrømning. Munnstykket holdes på plass ennå noen minutter. 
9. Fjern så munnstykket med slangen. Den første delen av tømmingen vil skje i løpet av 25-30 minutter. Sitt da ved toalettet. Etter denne tiden kan posen brettes opp og festes med klyper. Mange bruker denne ventetiden til andre gjøremål. Hele tømmingen tar som oftest fra 45-60 minutter. Blir posen for full bør den tømmes slik at det ikke oppstår lekasje. 
10. Når tarmen har tømt seg, fjernes posen. De fleste foretrekker en engangs klystérpose som kan kastes etter bruk. Huden rengjøres med lunket vann. Når huden er tørr, festes en stomacap med kullfilter. Kullfilteret skal nøytralisere lukten av eventuell gass. Mange av dem som irrigerer blir helt kontinente (klarer å holde på avføring og gass) i tiden mellom irrigasjonene. Skulle det være ønskelig å slutte med irrigasjon i en kortere eller lengre periode, vil magen når som helst fungere normalt med spontane tømminger.
De fleste som bruker irrigasjonsmetoden irrigerer hver annen eller tredje dag. Enkelte irrigerer hver dag, mens andre igjen bare gjør det hver fjerde dag, selv om dette er noe sjeldnere. Hensikten med irrigasjon må være at man har noe igjen for den tiden det tar å tømme tarmen. 
En av innvendingene til irrigasjon er at metoden er for tidkrevende, men om tarmen holder seg i ro i flere dager, ingen luft, ingen avføring, ingen stomipose, vil nok mange foretrekke å bruke litt tid for å oppnå dette. Vi håper at på lang sikt vil irrigasjon være et alternativ som tilbys på alle sykehus som utfører colostomioperasjoner. 
Kjøp av bandasjemateriell 
Stomiposer og annet utstyr som den opererte trenger, fås kjøpt på apotek og i bandagistutsalg landet over. Allerede på sykehuset vil den opererte lære å bruke utstyret. Det er lurt å få sykehuset til å bestille det nødvendige før man blir utskrevet, eller be avdelingen sørge for at man har med seg liste over utstyr til å levere på apotek eller hos bandagist. 
Utprøvning av irrigasjon i Norge
I USA er metoden blitt benyttet helt siden 1920-årene. Også i England var man tidlig ute, men p.g.a. dårlig utstyr, som i enkelte tilfeller skadet tarmen, ble metoden forkastet. I USA ble det etterhvert utviklet et lukket system (klystérposer) som kunne samle opp avføringen, og slanger som var mykere og mer skånsomme mot tarmen. Europa kom etterhvert med igjen. 
I 1976 begynte artikkelforfatteren å prøve ut metoden sammen med en liten gruppe opererte. Gruppens deltagere ble svært fornøyd med dette «nye» alternativet. Noen få kom til etterhvert, men så lenge norske leger ikke gikk god for metoden var det mange som vegret seg for å prøve. I 1980 begynte Ullevål Sykehus, med Dr. Lunde i spissen, med opplæring av irrigasjon som et alternativ til konvensjonell colostomipleie. I perioden 1977-81 hadde en gruppe på 37 personer fått opplæring i irrigasjon. 20 var opplært ved Ullevål Sykehus. De øvrige, som var operert ved andre sykehus, fikk sin opplæring av artikkelforfatteren. 
Resultatet av undersøkelsen ble gitt ut i en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr. 15/81, v/O. Chr. Lunde, B. Ørjestad, 
K. Nygaard, M. Bruce. 
Noen korte opplysninger fra undersøkelsen er tatt med nedenfor. 
Materialet
29 kvinner og 8 menn i alderen 38-81 år (gjennomsnitt 58 år). To pasienter ble instruert i metoden fra 9. postoperative dag. De andre fikk opplæring poliklinisk etter at de i kortere eller lengre tid hadde hatt vanlig spontan stomifunksjon med pose. (Tabell 1, 2, 3 og 4). 
Tabell 1. 
Tidligere colostomifunksjon hos pasienter som nå benytter irrigasjon. Antall pasienter  = 24 
Regelmessige uttømninger 
Uregelmessige uttømninger 19 
1-2 uttømninger pr. dag 
3 eller flere uttømninger pr. dag 17 
Tabell 2. 
Tidligere colostomiproblemer hos pasienter som nå benytter irrigasjon. Antall pasienter = 24 
Problemer med luft og lyder fra posen 14 
Problemer med lukt 
Problemer med sår hud 
Sosiale problemer 11 
Ingen problemer 
Tabell 3. 
Resultat etter opplæring i irrigasjon. Antall pasienter = 37 
Sluttet etter kort tid 
Pleiepasient (sluttet) 1 
Døde 3 
Irrigerer regelmessig 26 
Irrigerer av og til 
Tabell 4. 
Irrigasjonsfrekvensen hos pasientene som irrigerer regelmessig. Antall pasienter = 26 
Hver dag 2 
Hver 2. dag 14 
Hver 3. dag 5 
To ganger i uken (faste ukedager) 

Tekst: Mariann Bruce

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler