Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Cultura og IAA-opererte i doktorgradsarbeid

Mat med tilsatte tilleggsegenskaper

Merk: Artikkelen er mer enn 10 år gammel, og kan inneholde utdatert fakta

Functional Food, eller funksjonell mat, er mat med tilleggsegenskaper som skal gi gunstig helseeffekt.

En slik matvare kan være: 

- En matvare som har fått en tilleggskomponent (tilsatt eks. Omega-3) 
- En matvare hvor en komponent er fjernet (eks fettet i melken) 
- En matvare hvor en skadelig komponent er fjernet og en positiv tilsatt (Lettmelk tilsatt D-vitamin) 

Få produkter

I Norge har vi foreløpig få produkter som går inn under begrepet funksjonell mat. Ekstra Lettmelk som er tilsatt ekstra D-vitamin kommer inn under dette begrepet, men kan ikke markedsføre den som et slikt produkt. Produsenter som påstår at deres produkt er godt for både det ene og det andre i reklamen vil få problemer. De får Statens Helsetilsyn på nakken, med beskjed om å endre markedsføringen. Det er nemlig ikke tillatt å markedsføre et næringsmiddel og si at det har positiv virkning på vår helse, uten at det kan legges fram grundig og omfattende dokumentasjon. Dette reguleres i legeloven, som klart sier at det er forbudt å markedsføre en vare som ikke er et godkjent legemiddel som et produkt som forebygger, leger eller lindrer sykdom eller påvirker fysiologiske funksjoner hos mennesker og dyr. 

Eksempel på en tilleggskomponent som mer og mer framtrer som positiv for vår helse er Omega 3-fettsyrene. Den anbefales blant annet i kostsammenheng for pasienter med hjerte-karsykdommer og i det forebyggende kostholdet.
Men vi mangler dokumentasjon på hva som skjer om vi får i oss for mye av stoffet. Det kan fort skje, hvis vi stadig får produkter hvor denne fettsyren er tilsatt. 
På et seminar som undertegnede deltok på tidligere i år med dette temaet, reklamerte Tine Norske Meierier for ett av sine produkter Cultura, som de regner som en funksjonell matvare. De mener at de levende bakteriene Lactobacillus og Bifidobakterier, som tilsettes i Cultura har gunstig virkning på vårt fordøyelsessystem. På spørsmål om dokumentasjon fikk vi vite at Rikshospitalet drev forsøk med disse produktene på pasienter med ulcerøs colitt og fant fram til doktorgradstipendiat Knut Ole Laake. Han understreker at dette er et nitidig arbeid og at det vil ta noen år før noen med sikkerhet kan si hvilken effekt disse har på tarmsystemet. Men det vil være et viktig bidrag til økt livskvalitet for den ktuelle pasientgruppen hvis effekten kan dokumenteres. 

Cultura og IAA-opererte i doktorgradsarbeid 

En del av hans doktorgradavhandling er basert på pilotstudien der ti pasienter, operert med IAA med bekkenreservoar inntok en viss mengde Cultura daglig i en uke, og hvor Laake kontrollerte ulike parametre, blant annet avføringsfrekvens. Resultatet viste at halvparten ikke fikk noe endring, mens den andre halvparten mer enn halverte avføringsfrekvensen. Ingen ble verre. 
Laake sier han var interessert i å se på mikrobiologien i tarmen før og etter inntak av cultura. 

- Pasienter som har fjernet tykktarmen får endret bakteriefloraen i tarmen. Bekkenreservoaret som konstrueres av tynntarm, vil således innta en mikroabiologisk sett mellomposisjon mellom vanlig tykktarm og tynntarm. Forholdet endres ofte i en ugustig retning sammenlignet med normal tykktarm, og tanken var derfor å tilføre levende Lactobaciller og Bifidobacterier, som pasienter uten tykktarm har redusert forekomst av, gjennom tilførsel av Cultura, sier Laake. 

Pilotstudie

Pilotstudien gikk over tre uker og omfattet ti pasienter. Den første uken registrerte pasientene ulike parametre, blant annet avføringsfrekvens. Neste uke inntok de en bestemt mengde Cultura på et bestemt tidspunkt hver dag og de samme registreringene ble gjort også denne uken. I slutten av siste uke ble de samme registreringene foretatt, uten at pasientene fikk tilført Cultura. 
Resultatet med hensyn til avføringsfrekvens, viste at 50 prosent av pasientene hadde uendret avføringsfrekvens, mens den andre halvparten fikk en signifikant reduksjon i avføringsfrekvens fra et daglig gjennomsnitt på 5,8 til 2,8 denne uken. 
Laake fremholder at funnene er interessante, men understreker at materialet er lite og observasjonstiden kort, slik at vektlegging av resultatene vil være avhengig av en etterfølgende større studie, med flere pasienter og med en lengre intervensjons- og observasjonstid. 

- For mange av pasientene som er operert med denne metoden er hyppige og løse avføringer et problem, som er med på å redusere deres livskvalitet. Pilotstudien viste, parallelt med de beskrevne endringer i avføringsfrekvens, en signifikant økning av de bakterier vi tilførte og med hensyn til Lactobacillus var denne også signifikant forhøyet ved undersøkelsen en uke etter at inntaket av Cultura var stoppet. 
Selv om materialet er lite, er resultatene så pass interessante at vi nå er i gang med en ny og større studie, for å se nærmere på Cultura–s mulige effekter på denne pasientgruppen, andre pasienter og friske kontroller, sier Laake. 

I denne studien er det med rundt 100 pasienter, inkludert kontrollgrupper. Laake regner med å ha resultatene klare i 2002, og at en da forhåpentligvis vil kunne trekke konklusjoner. Pasienter operert med IAA med bekkenreservoar for Ulcerøs colitt, vil imidlerrtid i varierende grad være plaget med hyppige og løse avføringer. 
- Vil du anbefale andre med denne typen operasjon til å drikke Cultura 
- Slik vi ser det i dag, vil det for denne pasientgruppen være verdt et forsøk å prøve, sier han. 

Tekst: Heidi Johnsen

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler