Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Næring etter tæring

Lege med stetoskop gir tommel-opp for grønnsaker

Merk: Artikkelen er mer enn 10 år gammel, og kan inneholde utdatert fakta

Å vite mest mulig om kroppen etter en stomioperasjon kan være avgjørende for opptaket av næringsstoffer. Mange vet for lite.

Riktig ernæring, sunn kropp. Men det er ikke alltid like enkelt.
To kvinner innerst inne i den lange hvite sykehuskorridoren besitter kunnskapen som skal til når kroppen ikke klarer seg helt på egen hånd på grunn av sykdom og operative inngrep. De ønsker å nå bredt ut med kunnskapen sin og gir oss en innføring i det som er verdt å vite.
 
- Siden de ulike deler av tarmen har ulike funksjoner, handler veldig mye nettopp om kunnskap om hvor man er operert og hvor mye som er intakt, forteller Gry Granli, som er klinisk ernæringsfysiolog på Rikshospitalet i Oslo. Sammen med kollega Linn Helene Stølen har hun ansvaret for voksne pasienter som er innlagt på grunn av fordøyelses- og ernæringsproblemer. Noen lider av forstoppelse og luftplager. Andre erfarer vond og hemmende lukt. I de alvorligste tilfellene ser de at plagene har ført til utmattelse, vekttap og dårlig allmenntilstand.

Mangel på veiledning 

For ernæringsfysiologene er det avgjørende å kartlegge sykdomsforløpet og alle operative inngrep nøye, noe som kan være både tidkrevende og komplisert. Mange pasienter vet svært lite om innholdet i journalen, og er heller ikke kjent med postoperative ettervirkninger for kroppens næringsopptak. 
- En kvinne som ble stomioperert i 1993 fortalte at hun aldri hadde fått noen kostholdsveiledning, det synes jeg er sjokkerende, sier Gry.

Individuelt kosthold

Ingen stomipasienter er like. Mens ulcerøs kolitt rammer tykktarmen, kan Crohns sykdom ramme hele fordøyelseskanalen fra munn og svelg til endetarm. Derfor er det vanskelig å gi en generell diett for disse pasientene. 
- Det er spesielt viktig at de får individuell veiledning av en ernæringsfysiolog for å kartlegge nøye hvordan de kan sikre et godt næringsopptak, sier Linn Helene Stølen.

Ulike oppgaver

Tykktarmens oppgave er først og fremst å suge opp væske og være oppsamlingssted for avføringen. De aller fleste næringsstoffene suges opp i tynntarmen. Derfor kan vi klare oss uten tykktarm, men det er mer problematisk når store deler av tynntarmen er fjernet. Ernæringsfysiologene viser en plansje som forklarer tarmens ulike funksjoner. 
Tynntarmens anatomi og funksjon kan deles opp i tre deler. Øverste del absorberer elektrolytter og mineraler som klor, magnesium, jern og kalsium. I den andre delen er det karbohydrater og vannløselige vitaminer som tas opp. Ileum er den nederste delen av tynntarmen der fett, proteiner og fettløselige vitaminer blir absorbert sammen med gallesalter og vitamin B12. Det er også denne delen som er best tilpasningsdyktig. Dersom øvre deler av tynntarmen fjernes, kan ileum kompensere ved å overta funksjoner derfra. Men det er også en grense for mye av tarmen som må være intakt for å sikre næringsopptaket. Minimum tarmlengde som kreves for tilstrekkelig næringsopptak er 50-70 cm ved intakt tykktarm, og 100-150 cm hvis tykktarmen er fjernet. Selv om tynntarmen er lengre enn dette, kan deler av den være syk, for eksempel ved Crohns sykdom, slik at det er den funksjonelle tarmlengden som er viktig. Et annet sentralt spørsmål er om klaffen mellom tynntarm og tykktarm er intakt. Den fungerer som en brems for passasjen av tarminnholdet og sikrer bedre opptak av næringsstoffer. Uten denne klaffen kan man få diaré og malabsorpsjon.

Vitamin B12 og fett

Det er hvis den nedre delen av ileum blir fjernet at de alvorligste ernæringsmanglene oppstår. Her absorberes gallesalter som er nødvendige for fordøyelse og opptak av fett, samt vitamin B12. Mangel på gallesalter gir dårlig opptak av fett, noe som igjen går utover opptaket av viktige fettløselige vitaminer (A, D, E, K). Fettet som ikke tas opp i tarmen drar også med seg mineraler ut i avføringen. 
- Dersom mer enn 50 cm av nedre ileum blir fjernet, er det nødvendig å gjøre tilpasninger med kostholdet, for eksempel redusere fettinnholdet En blodprøve kan avsløre mangel på B12. Det er enkelt å kompensere for mangelen ved hjelp av injeksjoner, forklarer Linn Helene Stølen.

Et sunt liv 

Et individuelt tilpasset kosthold skal sikre kroppen tilstrekkelig med næring. Det er fullt mulig for stomi- og reservoaropererte å få dette greit til. Med veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog setter man sammen et kosthold som er tilpasset den enkeltes behov, og som dekker behovet for alle næringsstoffer. Dersom det ikke er mulig å dekke behovet gjennom normalkost, kan man bruke næringstilskudd. Det er oftest snakk om rene energitilskudd i form av fett eller karbohydrat. Det finnes også næringsdrikker som er komplette med hensyn til alle næringsstoffer. Gry Granli og Linn Helene Stølen har testet flere typer i dag. NORILCO Nytt får smake på en type karbohydrater (hydrolysert maisstivelse) utblandet i eplejuice. Drikken som ser guffent ut de første fem minuttene klarner og smaker eplegodt. 
Hovedbudskapet er å vite mest mulig om sykdommens forløp, ikke minst om operative inngrep. Ikke forvent at informasjonen kommer til deg, ofte gjør den ikke det. Be om å få se journalen, og spør legene om det du lurer på. Ta kontakt med ernæringsfysiolog dersom dere lurer på noe.
I utgangspunktet er det ingen begrensninger i forhold til hva du kan spise. Uten tykktarm blir avføringen som regel tynnflytende. Men de fleste erfarer at konsistens og mengde på det som kommer ut av stomiposen varierer med hva man spiser og drikker. Det samme gjelder lukt og gassdannelse. Derfor er det viktig å kartlegge hva som fungerer individuelt. Det finnes noen gode, generelle råd:

  •  Spis allsidig og regelmessig, lite og ofte. Fire til seks måltider per dag. Dette kan være gunstig for å hindre utviklingen av gass.
  •  Tygg maten godt med lukket munn for å unngå svelging av luft. 
  •  Salt maten ekstra. Når tykktarmen er borte, taper du mye salt og væske. 
  •  Drikk mye, minst to liter daglig, helst mellom måltidene. Ileostomiopererte må være ekstra oppmerksomme på 
  •  væskebalansen i kroppen, og bør drikke mer enn to liter væske om dagen i perioder med ekstra tynt innhold i posen. 
  •  Vær forsiktig med gassdannende matvarer som kål, løk, bønner og erter. Sterkt krydret mat, kunstige søtningsstoffer som slutter på –ol (sorbitol, xylitol etc.), tyggegummi og kullsyre kan også gi luftplager.
  •  Yoghurt, karve, nesle og fennikel te kan ha gunstig effekt. Forvell grønnsaker som brokkoli og blomkål før koking. Hvordan man reagerer på ulike matvarer er individuelt, så prøv deg frem.

Drikk gjerne 
Halvblandet, doven Farris og eplenektar, buljong, GEM (Nycomed) pulver til fremstilling av salt-/sukkerløsning (fås på apotek), te med sukker og salt (2-3 spiseskjeer sukker og ca. 1 teskje salt per liter vann/te), ris eller byggrynsavkok tilsatt litt saft og salt, samt ulike næringsdrikker og kosttillegg ved behov. 

Matvarer som kan gi tynnere tarm-/stomiinnhold 
Rå frukt og grønnsaker, søte matvarer i store mengder, fet mat, melk, appelsinjuice, kakao, alkohol og kunstige søtningsstoffer. 

Matvarer som kan gi fastere tarm-/stomiinnhold
Modne bananer, blåbær, pasta og polert ris, kokte poteter, gulrotmos og eplemos.

Matvarer som kan gi vond lukt 
Fisk, reker/skalldyr, egg, skarpe oster, løk og sterkt krydret mat. 

Matvarer som kan motvirke vond lukt
Kruspersille, helst rett etter måltidet 

Matvarer som kan gi mageknip og stopp i tarmen/stomien 
Frukthinner og sitrusfrukter, fruktskall og kjerner, tørket frukt, grønnsaksskall som mais, erter og tomat, trevlete grønnsaker som asparges, revet hodekål, ananas og rabarbra, stekt eller hermetisk sopp, hele nøtter og mandler, kokos og popkorn og grovt brød med hele korn i. 
Mange med ileostomi kan ofte spise for lite frukt og grønnsaker, fordi de tror det er uheldig. Det er imidlertid viktig at man ikke er for forsiktig, slik at det går utover kvaliteten på kostholdet. Frukt og grønnsaker skal være en del kostholdet selv om man skal være forsiktig med noen typer. Det er viktig at grønnsakene deles opp i små og korte biter på tvers av fibrene og at epler skrelles, for å hindre forstoppelse i tarmsystemet. 

Kolostomi 

Noen med kreft i tykktarmen får denne lagt ut midlertidig eller permanent. Drikk mye for å unngå forstoppelse. Spis ofte og unngå store måltider. Grovt brød og kornblandinger anbefales til frokost og kveldsmat. Ellers næringsrik, allsidig mat. Ernæringsfysiologene fraråder å spise frukthinnen i appelsiner og klementiner på grunn av fare for stopp i tarmen. 

Luftplager 
Følge de samme rådene som for ileostomi 

Treg mave 
- Spis grovt brød, frukt som plommer, svisker og fiken. 
- Rikelig med drikke 
- Reseptfrie avføringsmidler, som Lactulose sammen med vann.

Urostomi 

Urostomiopererte kan få problemer med vond lukt etter en tid i oppsamlingsposen. Matvarer påvirker ikke lukten i noen betydelig grad, bortsett fra asparges som gir sterkere lukt. Men surhetsgraden kan ha mye å si. Sur urin lukter mindre enn basisk.
 
Spis mat som inneholder 
- Rikelig med C-vitamin, juice etc. 
- Høy surhetsgrad motvirker urinveisinfeksjoner 

Tekst: Lily Kalvø

Vil du vite mer? 
www.dinkost.no 
www.matportalen.no 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler