Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Kreft i bukhinnen

Det vanligste utgangspunktet for kreft i bukhinnen er spredning fra tykktarmen, og eggstokkkreft hos kvinner.

Bukhinnen (peritoneum) er en tynn hinne som består av to «blad», ett veggblad som kler bukhulen og ett innvollsblad som dekker deler av bukorganene. Kreft i bukhinnen, peritoneal karsinomatose, er en samlebetegnelse på spredning av svulstceller i bukhinnen, oftest med utgangspunkt fra andre organer i buken. Spredning kan oppstå når en svulst vokser gjennom sitt organ og når bukhinnens overflate. Kreftceller som frigjøres kan feste seg til ulike steder på bukhinnen.

 

Pseudomyksom peritonei (PMP) er en ondartet tilstand i blindtarmen karakterisert av mucinøs ascites og mucinøse tumorflak (implantater) på bukhinnen. Mesoteliom er tumor utgått fra mesotheliale celler som kler kroppens hulrom.

 

Det vanligste utgangspunktet for kreft i bukhinnen er fra tykktarmen hos begge kjønn, og indre fra kjønnsorganer hos kvinner. Men i utgangspunktet kan alle svulster i bukhulen være bakgrunn for kreft i bukhinnen. Cirka 10 % av pasienter med primær tykk- og endetarmskreft har spredning til bukhulen, karsinomatose, ved diagnosetidspunktet, og ved tilbakefall av kreftsykdommen har 25 % karsinomatose.

 

Symptomer

  • Vekst av buken med ukarakteristisk spreng eller smerter.
  • I ekstreme tilfeller kan press på mellomgulvet forårsake tungpustethet med betydelig invaliditet, og disponere for komplikasjoner som lungebetennelse og dyp blodpropp. 
  • Hyppig vannlatning på grunn av press på blæren.
  • Tegn på tarmslyng på grunn av sammenklemming av tarm.
  • Smerter som ved akutt blindtarmbetennelse.
  • Lyskebrokk med svulst på grunn av indre trykk i buken forårsaket av slimmengden.

 

Diagnostikk

Ved utredning av kreft i bukhinnen må pasienten gjennomgå kliniske undersøkelser, bildediagnostiske undersøkelser og vevsprøvetaking. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å anslå svulstens celletype, utbredelse og eventuell forekomst av spredning for å kunne bestemme videre behandling.

 

Behandling

Behandling retter seg dels mot hovedsvulstens utgangspunkt, dels mot utbredelsen. Det kan bli aktuelt med vanlig cellegift i blodet og/eller omfattende kirurgi (maksimal cytoreduktiv kirurgi, CRS) etterfulgt av varm cellegift i bukhulen (hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC).

 

Ved påvisning av karsinomatose under primæroperasjon av tumor i buken på lokalsykehus er det viktig at det gjøres minst mulig utløsning. Tumorvev tenderer til å vokse fast og vanskeliggjør endelig kirurgi. Systemisk cellegiftbehandling har liten effekt på slimmassene i buken. Pasienter som ikke kan få maksimal cytoreduktiv kirurgi med oppvarmet cellegiftbehandling intraperitonealt (CRS-HIPEC), eller som får tilbakefall som ikke lar seg operere kan likevel være aktuelle for systemisk cellegiftbehandling.

 

Risikofaktorer og forebygging

Asbesteksponering kan være en risikofaktor ved mesoteliom.

 

Informasjon om kreft i bukhinnen er lånt fra www.kreftlex.no.

Se også www.gynkreftforeningen.no for mer info om kreftformen.

Medlemskap

Bli medlem

Du blir en del av et inkluderende og trygt sosialt miljø, hvor du kan snakke fritt og bli møtt med forståelse og aksept for den du er.

Helsepersonell: Kontakt oss

 

Støtt oss

Slik kan du støtte NORILCO - norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.

23. august - 25. august
6. september - 8. september
18. september - 1. januar
20. september - 27. september
Coloplast
Amgen
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler