Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.
Hopp til hovedinnholdet

Brokk – forebygging fremfor reparasjon

Parastomalt brokk er en vanlig komplikasjon som oppstår for mer enn 48 prosent av stomiopererte, og spesielt ofte ved colostomi

HVA ER PARASTOMALT BROKK?

Parastomalt brokk, eller brokk i stomiområdet, er en bul eller hevelse i stomiområdet som er forårsaket av at en eller flere slynger av tarm har trengt seg gjennom hullet i bukhinnen som stomien er anlagt gjennom. Kulen som da oppstår i forbindelse med stomien kan være alt fra en så vidt synlig bul til størrelse sammenliknet med en håndball.

 

48 % AV STOMIOPERERTE UTVIKLER BROKK I STOMIOMRÅDET

Forekomsten av brokk i stomiområdet avhenger av typen stomi man har studert, hvor lenge studien varte og hvor mange pasienter som var inkludert i studien.

Litteraturen enes om at mer enn 48% av stomiopererte i dag utvikler brokk i stomiområdet. Hvis vi ser på permanente tykktarmstomier, har vi data om veldig høy forekomst og brokk som har oppstått opptil 30 år etter stomien ble anlagt. Studier som tar for seg midlertidige tynntarmstomier finner ofte mye lavere forekomst, fordi disse stomiene vanligvis legges tilbake etter alt fra 2 uker til 6 måneder, altså før brokket har oppstått.

Vanligvis utvikles brokk i stomiområdet innen 2 år etter operasjonen. Dessverre ser man i sjeldne tilfeller brokk som oppstår allerede før pasienten er utskrevet fra sykehuset, altså svært kort tid etter operasjonen. De Raet m.fl. hevder imidlertid at alle stomipasienter vil utvikle parastomalt brokk dersom de har stomien lenge nok.

 

DET ER FLERE ÅRSAKER TIL AT BROKK I STOMIOMRÅDET OPPSTÅR

Årsakene til at det oppstår brokk i stomiområdet kan være mange og sammensatte. I noen tilfeller kan det dessverre også tilskrives uflaks. Stomien skal etter dagens prosedyre anlegges gjennom magemusklene slik at disse kan gi støtte og forebygge utviklingen av brokk. Dersom denne prosedyren av ulike årsaker ikke har blitt fulgt, har man en større risiko for utvikling av brokk.

Økt buktrykk, som for eksempel oppstår under kraftig hoste, brekninger og ved tunge løft, er en hyppig beskrevet årsak til utvikling av brokk i stomiområdet.

Svak bukmuskulatur, som ofte kan sees hos eldre og utrente mennesker, medfører at bukmusklene ikke evner å gi nok støtte til stomien når buktrykket øker som ved tunge løft.

Overvekt er også en stor risikofaktor for utvikling av brokk i stomiområdet. Tykk bukvegg, en livvidde på mer enn 100 cm kan, i følge en studie av De Raet m.fl. fra 2008, øker faren for utvikling av brokk med hele 75%.

 

ET BROKK I STOMIOMRÅDET KAN FÅ STORE KONSEKVENSER I DAGLIGLIVET

Mange pasienter som lever med brokk i stomiområdet beskriver et redusert selvbilde fordi brokket er fysisk skjemmende og vanskelig å skjule under tøy. I tillegg kan det være vanskelig å få tilpasset riktig stomibandasje og man opplever dermed en økt risiko for lekkasjer. Dette kan for mange lede til sosial isolasjon.  Pasienten tørr ikke gå ut i frykt for lekkasje og for at andre skal bite seg merke i denne kulen som er fremtredende på den ene siden av magen. Brokket kan også forårsake smerter eller ubehag i stomiområdet pga strekk i huden, pga obstruksjon når avføring skal passere gjennom tarmslyngene i brokket eller fordi brokket kan bli inneklemt.

Pasienter med tykktarmstomi kan i visse tilfeller miste muligheten til å irrigere, noe som er et kjærkomment hjelpemiddel for mange. Som stomisykepleier, anser jeg det som en av mine mange hovedoppgaver å få formidlet at man kan leve som normalt til tross for at man har stomi, stomien skal ikke være det som begrenser deg i dagliglivet. Likevel ser man at utfordringene som kan oppstå i kjølevannet av et brokk i stomiområdet, ofte krever så mye tilpassing og forhåndsregler at pasienten opplever en følelse av svekket livskvalitet.

 

50 % FÅR TILBAKEFALL ETTER OPERASJON AV BROKKET

Dersom man har fått brokk i stomiområdet og det oppleves så fysisk skjemmende at det forringer livskvaliteten i stor grad, eller det forårsaker smerter, kan man kontakte lege for å bli vurdert for operasjon av brokket. Kirurgen avgjør hvordan en slik operasjon skal foregå.

Det som er viktig å merke seg, er at ca. 50% opplever at brokket kommer tilbake selv etter operasjon. Nettopp derfor er det så viktig at pasienten selv vet hva han eller hun kan bidra med for å redusere risikoen for at brokk i stomiområdet i det hele tatt oppstår. Vi som stomisykepleiere må også ha god kunnskap om dette, slik at vi kan sette inn de forebyggende tiltak som er nødvendige og sikre at pasienten forstår og følger disse tiltakene.

 

FORSKNING PÅ OMRÅDET STØTTER FOREBYGGING

Det er fremdeles få studier som ser på dette med forebygging av brokk i stomiområdet. De mest kjente og som det refereres mest til er Thompson og Trainor fra 2005 med oppfølgeren i 2007 og til dels North fra 2014. En felles svakhet ved disse studiene er imidlertid at de innfører 3 forebyggende tiltak samtidig: pasient informasjon, styrking av magemuskler og bruk av støttebelter, ergo har man ikke kunnskap om effekten av hvert tiltak hver for seg.

 Målet med studien til Thompson og Trainor var å se på om økt bevissthet rundt faren for utvikling av brokk i stomiområdet, sammen med bruk av støttebelter og et spesialtilpasset treningsprogram for magemuskler fra 3 måneder etter operasjonen, ville redusere forekomsten av disse brokkene.

De sammenliknet forekomsten av brokk hos pasienter som ikke fikk noe spesiell informasjon eller oppfølging i forhold til de 3 overnevnte tiltakene, med forekomsten av brokk hos pasienter som fikk denne oppfølgingen og som utførte tiltakene samvittighetsfullt. De fant da en halvering av antall brokk i stomiområdet når tiltakene ble gjennomført. De fant også at desto nøyere programmet ble fulgt desto færre brokk oppstod. Dette støtter igjen viktigheten av å følge opp pasientene i lengre tid etter operasjonen, slik at stomisykepleier kan informere, motivere og støtte i denne prosessen.

En styrkende faktor for studien til Thompson og Trainor, er oppfølgeren gjort i 2007, som bekreftet funnene i originalstudien og som i tillegg ga ytterligere støtte til oppfølging av stomipasienter i forhold til gjennomføring av tiltakene. Dette fordi de også så en tydelig forskjell på forekomsten av brokk hos pasienter som hadde fulgt programmet nøye, kontra hos dem som hadde fått informasjon, men likevel sluttet å følge programmet.

 

 

"

- Jeg mener at forebygging er nøkkelen til å bekjempe brokk i stomiområdet Det er svært viktig med fremtidig jevnlig oppfølging og gjentakelse både av forholdsregler og øvelser for å sikre at tiltakene blir fulgt og med det forebygge utviklingen av brokket, sier Wenche Backstrøm.

"

 

DE 3 F`ENE: FOREBYGGING, FOREBYGGING, FOREBYGGING

Ulike opptreningsøvelser kan man starte med allerede tre måneder etter operasjon, men det er viktig at disse utføres riktig. Derfor har jeg laget en video på YouTube der jeg også viser hvordan du kan utføre de ulike øvelsene. Vi går gjennom tre gode og lette øvelser for mage og bekken, og forklarer nøye hvordan du som relativt nyoperert skal gå frem.

I lys av dette bør forebygging av brokk i stomiområdet ha en svært sentral plass i oppfølgingen av stomipasienter, helt fra før operasjonen og etter et gitt system de 2 første årene etter operasjonen. Pasientene må få forståelig informasjon både skriftlig og muntlig før de blir operert. De må møte helsepersonell med god kunnskap på området mens de er inneliggende på sykehuset, og de må få jevnlig oppfølging i forhold til dette poliklinisk etter utskrivelse.

Ved første konsultasjon i poliklinikken etter utskrivelse, bør informasjon om forsiktighetsregler gjentas og eventuelt støttebelter tilpasses. Ved andre konsultasjon etter ca. 3 måneder, gjentas informasjonen igjen og treningsprogrammet for magemusklene introduseres og helst gjennomføres. Treningsprogrammet forklares og instrueres i YouTube-videoen.

 

Referanser:

Alstad, B., Bach, K., Domonkos, I., Nielsen, A., Olsen, T., Palselius, I., Thomsen, L. og Øra,I. (200 Alstad, B., Bach, K., Domonkos, I., Nielsen, A., Olsen, T., Palselius, I., Thomsen, L. og Øra,I. (2003) Nordisk Standard for Stomipleie - De preoperative standardene. 2.utg. Nordisk Stomisamarbeid.

 

Aquina, C.T., Iannuzzi, J.C., Probst, C.P., Kelly, K.N., Noyes, K., Fleming, F.J. og Monson,J.R.T. (2014) Parastomal Hernia: A Growing Problem with New Solutions. Digestive Surgery [Internett], 31 (4-5), s. 366-376. DOI:10.1159/000369279

 

Bland, C. og Young, K. (2015/2016) Nurse activity to prevent and support patients with aparastomal hernia. Gastrointestinal Nursing,13 (10) December/ January, s. 16-24.

 

van Dijk, S.M., Timmermans, L., Deerenberg, E.B., Lamme, B., Kleinrensink, G-J., Jeekel, J.og Lange, J.F. (2015) Parastomal Hernia: Impact on Quality of Life? World Journal of Surgery [Internett], 39 (10), s. 2595-2601. DOI:10.1007/s00268-015-3107-4

De Raet, J., Delvaux, G., Haentjens, P. og Van Nieuwenhove, Y. (2008) Waist Circumferenceis an Independent Risk Factor for the Development of Parastomal Hernia After Permanent Colostomy. Diseases of The Colon&Rectum [Internett], 51 (12), s. 1806-1809. DOI:10.1007/s10350-008-9366-5

 

McGrath, A., Porrett, T. og Heyman, B. (2006) Parastomal hernia: an exploration of therisk factors and the implications. British Journal of Nursing,15 (6), s. 317-321.

 

North, J. (2014) Early intervention, parastomal hernia and quality of life: a research study. British Journal of Nursing, 23 (5), s. 14-18.

 

Odensten, C., Strigård, K., Rutegård, J., Dahlberg, M., Ståhle, U., Gunnarsson, U. og Näsvall, Pia. (2017) Use of Prophylactic Mesh When Creating a Colostomy Does Not Prevent Parastomal Hernia. A Randomized Controlled Trial – STOMAMESH. Annals of Surgery [Internett], 266. doi: 10.1097/SLA.0000000000002542

 

Russell, Sarah. (2017) Physical activity and exercise after stoma surgery: overcoming thebarriers. British Journal of Nursing, 26 (5), s. 20-26.

 

Sjödahl, R., Anderberg, B. og Bolin, T. (1988) Parastomal hernia in relation to site of theabdominal stoma. British Journal of Surgery, 75 (4), s. 339-341.

 

Thompson, M.J. og Trainor, B. (2005) Incidence of parastomal hernia before and after aprevention programme. Gastrointestinal Nursing,3 (2) March, s. 23-27.

 

Thompson, M.J. og Trainor, B. (2007) Prevention of parastomal hernia: a comparison ofresults 3 years on. Gastrointestinal Nursing,5 (3) April, s. 22-28.

 

Williams, J. (2011) Management of parastomal hernias. Gastrointestinal Nursing,9 (5) June, s. 15-16.

 

Medlemskap

Bli medlem

Du blir en del av et inkluderende og trygt sosialt miljø, hvor du kan snakke fritt og bli møtt med forståelse og aksept for den du er.

Helsepersonell: Kontakt oss

 

Støtt oss

Slik kan du støtte NORILCO - norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.

23. august - 25. august
6. september - 8. september
18. september - 1. januar
20. september - 27. september
Amgen
Coloplast
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler