Forekomsten er tilnærmet lik hos menn og kvinner. Det er sjeldent at personer under 50 år får sykdommen. Prognosen er generelt svært dårlig da sykdommen som oftest oppdages først når den er langt fremskredet, og den gjennomsnittlige overlevelsen er på kun seks måneder.

En subgruppe av kreft i bukspyttkjertel har en bedre prognose (nevroendokrin kreft, utgjør ca 5% av tilfellene – se www.carcinor.no)

Symptomer

Bukspyttkjertelkreft har initialt få og diffuse symptomer. Symptomer på bukspyttkjertelkreft kan være:

• Gulsott
• Magesmerter
• Vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
• Væske i buken (ascites)

Diagnostikk

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen blir man som regel undersøkt med:

• CT av mageregionen /bukspyttkjertel og lunger
• Inngrep som kan åpne tette galleganger:
  ERCP (endoskopisk undersøkelse og innleggelse av stent (rør) i gallegang)

Behandling

Om svulsten kan opereres, gjøres dette ved et regionsykehus. Oftest er det ikke mulig å operere svulsten, da den ofte omkranser sentrale blodkar. Om svulsten ikke kan opereres bort, tas en vevsprøve av svulsten for å verifisere kreftdiagnosen.

Når bukspyttkjertelkreften ikke kan fjernes ved operasjon, kan cellegift ha både lindrende og livsforlengende effekt. Nytte av cellegiftbehandling forutsetter en rimelig god allmenntilstand.  Et stort problem for mange pasienter er intraktable magesmerter, redusert matlyst og vekttap. Strålebehandling kan gis for å lindre lokale smerter.

Risikofaktorer og forebygging

Forskning viser en sammenheng mellom langvarig kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt) og utvikling av kreft. Tobakk og overvekt gir en økt risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft. Arvelig kreft i bukspyttkjertelen er svært sjeldent.