TYNNTARMSKREFT

Kreft i tynntarmen er en sjelden kreftform. I Norge ble det ifølge Kreftregistret i 2014 totalt registrert 162 tilfeller av tynntarmskreft. Tynntarmskreft består av 3 hovedgrupper; adenokarsinomer, sarkomer og nevroendokrine svulster.

Adenokarsinomer behandles som tykk- og endetarmskreft. Risikofaktorene er lite definerte, men høyt inntak av alkohol røyking kan bety noe. Kreften assosieres ofte med andre tarmsykdommer, blant annet Crohns sykdom, cøliaki og autoimmune sykdommer, men også arvelige genetiske predisposisjoner som FAP, Gardners syndrom og Peutz-Jeghers sykdom.

Sarkomer behandles som bløtvevssvulster.

For info om nevroendokrine svulster (carcinoid); se www.carcinor.no

TYKK- OG ENDETARMSKREFT

Kolorektal cancer

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen og ende­­tarmen. Denne kreftformen kalles også kolorektal cancer. Tarmkreft er en av våre vanligste kreftformer og utgjør cirka 15 % av alle krefttilfeller i Norge. Nest etter brystkreft og prostatakreft, er kreft i tykktarm og endetarm den vanligste kreftformen som rammer begge kjønn, og i 2014 alene ble det registrert 4166 nye tilfeller i Norge. Kreft i tykk- og endetarm opptrer sjelden før 30-årsalder og er hyppigst i 60–70-årsalderen.

Tykktarmskreft er den største gruppen av tarmkreft. Denne kreftformen kan oppstå i polypper, dvs. små knollformede utvekster i tarmen. I utgangspunktet er disse polyppene godartede, men med tiden kan det bli kreft i dem. Norge har en av verdens høyeste forekomster av tykk- og endetarmskreft.

 Symptomer

• Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)
• Blod i avføringen
• Endringer i avføringsmønstre
• Slim i avføringen
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
• Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
• Magesmerter
• Vekttap

Endringer i avføringsmønstre kan arte seg som vekslende diaré og forstoppelse, og kan oppstå når en svulst stenger passasjen slik at det til dels blir forstoppelse og dels kun det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten. Slim i avføringen samtidig med diaré og forstoppelse er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles – først og fremst fordi dette og andre uspesifikke symptomer ved tarmkreft er vanlige plager som oftest skyldes godartede tilstander.

Smerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft vanskelig kan passere. Cirka 20 % av all kreft i tykk- og endetarm debuterer med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synbart rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Diagnostikk

Ved mistanke om tarmkreft vil legen kjenne med fingeren opp i endetarmen. Du vil bli bedt om å levere en avføringstest som du tar hjemme (Hemofec), for å teste på om det er usynlig blod i avføringen som kan være et tegn på tarmkreft. Det blir også tatt blodprøver. CEA er en svulstmarkør for tarmkreft som kan være forhøyet.

Rektoskopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt tas vevsprøver(biopsi) fra endetarm og tykktarm. CT og MR brukes for å finne ut hvor lokalavansert kreften er og om kreften har spredd seg til andre organer.

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av krefttype, svulstens beliggenhet og størrelse, spredning, samt pasientens alder og allmenntilstand.

Kirurgi

Ved operasjon av kreft i tykktarm og endetarm fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes lymfeknutene i drenasjeområdet for svulsten. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en avlastende stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose. Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved riktig tilpassede kostholdsvaner. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake. Dersom svulsten ligger i det nederste område (siste 5 cm) av endetarmen slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved spredning av sykdommen til lever, lunge eller bukhule (metastaser) kan operasjon av spredningssvulstene noen ganger være aktuelt dersom sykdommen ikke er for utbredt.

Strålebehandling

Hos pasienter med endetarmskreft tas MR av endetarmen (MR rectum) og rectal ultralyd for å kartlegge hvor lokalavansert svulsten er. Hos ca 1/3 er kreftsykdommen vokst såpass mye at man gir forbehandling med cellegift og strålebehandling før operasjonen. Strålebehandling gis vanligvis over 5 uker, og operasjonen gjøres ca. 8 uker etter strålebehandlingen er avsluttet. I noen tilfeller hvor operasjon ikke er mulig pga. høy alder eller redusert allmenntilstand, gis strålebehandling alene, men dette vil vanligvis ikke få svulsten helt bort.

Stråling mot bekkenet fører stort sett til sterilitet hos begge kjønn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, inkontinens for avføring, impotens, betennelsestilstander og smerter.

Cellegift

Cellegift ved tarmkreft brukes i to helt ulike situasjoner:

Som tilleggsbehandling etter operasjon (adjuvant behandling) gis cellegift etter operasjonen for å øke sannsynligheten for å bli frisk og gis ved stadium III (ved spredning til lymfeknuter), og noen ganger i stadium II (ved andre risikofaktorer for fjernspredning). Dette tilbys først og fremst pasienter under 75 år, men pasienter over 75 år som har en god allmenntilstand kan også få dette tilbudet så lenge det er medisinsk forsvarlig.

Som livsforlengende behandling ved uhelbredelig sykdom (palliativ behandling) gis cellegift dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser), og disse ikke er mulig å operere bort. Det har i de senere år kommet flere nye og effektive cellegifttyper på markedet som bedrer livskvaliteten og virker livsforlengende.

Risikofaktorer og forebygging

De fleste tilfellene av kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten at det er noen sikker årsak til det. Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft.

Faktorer som kan øke risikoen:

• Fysisk inaktivitet og overvekt
• Usunt kosthold, mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
• Høyt forbruk av alkohol
• Tobakksrøyking
• Høy alder
• Polypper og adenomer (godartede små svulster) som oppstår i tarmen, og som ikke blir behandlet
• Betennelsessykdommer som Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
• Tidligere strålebehandling mot bekken
• Tidligere tarmkreft

Faktorer som beskytter mot tarmkreft er:

• Fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
• Regelmessig fysisk aktivitet, minimum 30 minutter hver dag
• Lavt alkoholforbruk
• Unngå overvekt

Arv og genetikk

Hos 15-20 % av pasienter med tarmkreft finner vi flere tilfeller av tarmkreft i familien. Dette kalles familiær opphopning, men kun i en liten andel av disse finner vi feil i gener som disponerer for arvelig tarmkreft. Den vanligste formen for arvelig tarmkreft er Lynch syndrom, en tilstand som involverer en vesentlig økt risiko for kreft i tykk- og endetarm, i tillegg til noe økt risiko for livmorkreft, prostatakreft og kreft i nyre/urinveier.

Familiær adenomatøs polypose (FAP) utgjør under 1 % av alle tarmkrefttilfeller og skyldes en arvelig betinget økt produksjon av tarmpolypper, noe som igjen gir en økt risiko for tarmkreft. Ofte får man diagnosen i yngre alder.

Ved mistanke om arvelig tarmkreft bør man oppsøke genetisk veiledning, med mulighet for gentesting. Ved påvist genfeil iverksettes tiltak slik at man på best mulig måte kan forebygge sykdom.