Reservoaret lages av et stykke tarm, og tømmes 4–6 ganger i døgnet av den opererte selv. Et kateter føres gjennom stomien og inn i reservoaret, og urinen tømmes i toalettet. Mellom tømmingene dekkes stomien med en liten bandasje. 
Det finnes mange operasjonsmetoder for kontinent urostomi. I Norge er det stort sett bare to i bruk. En metode er den såkalte Kocks kontinente urostomi (figur 10), utviklet av professor Nils Kock i Gøteborg. Her anvender kirurgen 40 cm av tynntarmen som åpnes, foldes og syes sammen på en spesiell måte slik at det dannes en beholder (reservoar). I tillegg benyttes 2 ganger 15 cm til å konstruere «ventilene». Totalt beregnes 70 cm tarm til konstruksjonen. 
Ved annen metode hvor «ventiler» ikke er nødvendig beregnes 55–60 cm tynntarm. Det er også mulig å lage reservoaret av første del av tykktarmen. Disse metodene gir stort sett gode resultater i øvede hender. 
Ved «Mitrofanoffs prosedyre» lager man en kontinent urostomi via en kateteriserbar kanal til urinblæren. Denne kanalen kan enten lages av blindtarm, deler av urinleder eller konstrueres av et lite tynntarmsstykke. Navnet stammer fra den franske barnekirurgen som først anvendte denne teknikken. Metoden benyttes hos spesielt utvalgte pasientgrupper, som for eksempel hos barn med store utviklingsfeil i urinveiene, eller pasienter med skader i ryggmarg som resulterer i betydelige blærefunksjonsfeil og inkontinens (lekkasje). 
Ofte benyttes teknikken i sammenheng med kirurgi hvor man syr inn et tynntarmstykke i blæren (bot) for å redusere overtrykk (refleksaktivitet) og for å øke blærens lagringskapasitet for urin. Tømming skjer via ren intermitterende kateterisering (RIK).