Ureterostomi kan imidlertid lett gi problemer med arrdannelse slik at åpningen i huden blir trang. Dermed hindres urinen i å komme ut, og den begynner å hope seg opp i urinleder og nyre. Arrdannelsen kan dessuten gjøre det vanskelig å bandasjere stomien. Det var derfor et stort fremskritt da man begynte å sy urinlederne fast til et stykke tynntarm, såkalt ileumblære (se figur 8). Ved denne operasjonen isolerer man ca 20 cm av tynntarmen (ileum). En ende av tarmstykket lukkes, de to urinlederne syes til tarmen, og den andre enden legges frem på høyre side av magen. 
Tynntarmen er 5–6 meter lang, og de ca 20 cm som fjernes for å lage stomi, har sjelden betydning for fordøyelsen. Ileumavledning blir ofte kalt ileumblære eller Brickerblære. Tarmstykket overtar ikke urinblærens oppsamlingsfunksjon, men gir en sikrere og bedre stomi. Det vil hele tiden komme urin fra stomien, og den opererte må alltid bære oppsamlingspose. 
Urinoppsamling 
Urostomiposen er utstyrt med en tilbakeslagsventil som hindrer at urinen renner tilbake i stomien. Hvis man har problemer med at posen blir for full om natten bør stomiposen kobles til en nattpose som henges på sengen eller legges på gulvet. Urin som passerer gjennom en ileumavledning får et litt grumset utseende. Dette skyldes slim fra tarmstykket og er helt normalt. Urinprøver skal ikke tas fra oppsamlingsposen, men hentes direkte ut fra stomien ved hjelp av et kvinnekateter.