Torsdag 11. september var det igjen tid for avreise, til den etterlengtede

familiesamlingen i NORILCO. Denne gang Honne i Biri kommune. Ungdommene, lillegutt og vi voksne satte oss i bilen og gledet oss til å komme frem. Vi kunne ikke komme oss fort nok avgårde. Vel  fremme på Honne nøt vi det vi så. For ett flott sted! Solen skinte, det var flotte høstfarger og nydelig utsikt over Mjøsa. Spente barn og voksne. Vi fant ut at stedet vi kom til stammer fra en meget gammel gård, antagelig før vikingtiden. Det var et flott og spennende sted. Spente barn sprang ut av bilen og var kjempeglade for endelig å være fremme. Vi sjekket inn og fik pakket ut av bagasjen mens ungene ville se seg om kring med en gang. Spesielt stas var det jo for ungdommen å få sitt eget hotellrom.

Kvelden kom og nesten alle hadde kommet, så da var det tid for velkomstsamling. Det var utrolig koselig å se alle igjen. Men også litt vemodig å se at noen ikke var der denne gang. Men slik blir det når ungene vokser til og går over i ungdomsgruppen. Der blir de helt sikkert tatt godt vare på.

I år var det også en ny familie med på tur. Det er alltid koselig. Vi håper de har hatt en fin samling de også, og at de blir med fremover på samlingene.

Nyttige samtalegrupper

Vi avsluttet kvelden med nydelig middag og samtalegrupper. Disse samtalene kunne vi ikke vært foruten. Vi deler erfaringer, tanker, gleder og sorger. Det er godt å prate med noen som er i samme situasjon som oss selv. Man lærer om nye ting og får mange gode tips også. Fredagen startet med en god frokost, minsten var veldig spent og urolig den natta så det ble litt lite søvn, og vi gikk vel ned i matsalen som noen trøttinger alle mann.

Interessant foredrag

Etter endt frokost var det foredrag med Elisabeth Daae, fra senteret for sjeldne diagnoser. Hun snakket om for eksempel hvilken alder vi bør begynne å forklare barna om sykdommen deres. Hun viste oss noen bøker om det å være annerledes, og om hvilke følelser barn kan ha i ulike aldre. Dette foredraget syntes vi var veldig interessant og spennende, og som vi tar med oss videre. Samtidig stod sykepleier Jannicke fra Boots ved deres stand, så de som hadde behov for info og råd om stomiutstyr kunne ta en titt hos henne.

Grupparbeid

Så var det tid for gruppearbeid, og vi ble delt inn i ulike grupper i forhold til hvilken diagnose/stomi

barnet har. Ungdommene ble delt inn i egen gruppe. Dette er helt topp syntes vi, å kunne dele erfaringer og svare på ting og gi hverandre råd om eksempelvis å reise med sykt barn, stønader, utstyr og annet. Erfaringsutvekslingene på familiesamlingene har hjulpet oss masse og er gull verdt.

Artige aktiviteter

Så var det tid for aktivitetsdag på det fltte uteområdet. Vi ble delt inn i fire grupper. Ungdommene ble kalt lemen, så var det bever-, rådyr- og haregruppen. Nå skulle vi gjennom ulike poster. På lista sto volleyball, gummistøvelkasting, melkespannholding, tautrekking og å bygge det høyeste tårnet av ved. Dette var utrolig gøy for både barn og voksne. Noen foreldre ble nok litt vel ivrige. Rådyrgruppen

vant, ungdommene kom på andre plass, og hare og bever på siste. Vi avsluttet med premieutdeling og grillet deilige marshmallow på bålet i gapahuken. Vi var utrolig heldige med været og det virket som om alle var veldig fornøyde. Så var lørdagen her og siste dag og kveld på Honne.

Tiden går alt for fort på disse samlingene, dessverre. Denne dagen kom Camilla Tjessem fra NORILCO

Ungdom (NU) og holdt et fantastisk flott foredrag og fortalte sin historie om det å leve med pose på magen, og at hennes pose var blitt hennes beste venn i dag. Camilla ville gjerne formidle at det å ha pose på magen ikke behøver å være noen hindring for å få til det man har lyst til. Hun fortalte blant annet om aktiviteter hun har gjort i NU. Dette var noe vår sønn beit seg fast i. Kunne han gjøre alt det? Tror han tenker mer at det faktisk er muligheter for aktiviteter. Og det er positivt. Det å se Camilla og hennes positivitet også. Alt hun sa, at ting på sykehus er vondt men at det må gjøres. Og at oppi all sykdom så er det mye godt og fint som skjer også. Takker Camilla igjen for et flott foredrag.

Så var det avreise til Toten Badeland på Raufoss. Camilla og samboeren Glenn fra NU ble også med,

noe ungdommene satte veldig pris på. Det at Camilla og Glenn var sammen med ungdommene våre såpass mye, tror jeg at jeg kan si på vegne av alle foreldrene at var topp. Kontakten dem fikk virket som utrolig bra. Alle badet og koste seg i flere timer, spiste deilig pizza, is og brus. Det at barna og ungdommene får badet sammen er utrolig viktig. Det å være barn/ungdom og mestre det er ikke alltid like lett. Det at de får se at det er flere med pose på magen, at de ikke er alene. Hans Tony har blitt mye tryggere i vannet og han ser at han kan bade og at det fungerer på en fri måte. Det må vi takke familiesamlingene for.

Så var kvelden der og Camilla og Glenn tok med seg alle ungdommene på bowling og pizzakveld. Det

var super stas! De reiste i Maxi Taxi og var en ivrig gjeng som dro av gårde. Tilfeldig sto vi utenfor når de kom tilbake utpå kvelden. Det var en fullstappet taxi, med musikk på full guffe og fornøyde ungdom kom ut døra. De så veldig fornøyd ut. De strålte hele gjengen. Guttene våre sa de hadde hatt det kjempe artig! Helgen var plutselig forbi og vi skulle ønske det var flere dager, og at man rakk å prate med alle. Vemodig å tenke på at det er et år til neste samling. Men tiden går veldig fort når man koser seg og har det topp. Så vi takker foreldregruppen og alle dere andre for en fantastisk og minnerik tur. Vi sees!

Mvh Linn og Tony

Hans-Tony (14), Remi (14) og Ken-Brian (5)