Jeg er en av de barna med stomi, min stomi ble lagd pga. tarmsykdommen Morbus Crohn. Første gang jeg merket at det var noe feil med meg var høsten jeg var 7 år. Jeg hadde smerter i leddene i starten, men like før jeg ble 8 år merket jeg at det var noe feil med tarmen. Det ble gradvis verre, jeg måtte oftere og oftere på do. På det verste var jeg på do 10-15 ganger i timen, og det gjorde at mamma eller pappa måtte kjøre meg til og fra skolen hver dag. Jeg turte heller ikke gå til vennene mine, jeg ville ikke rekke frem før jeg måtte på do igjen. Heldigvis har vi en kjellerstue, det gjorde at vennene mine kom til meg. Noen måneder før jeg ble 10 år måtte jeg få stomi. Legene hadde prøvd alle medisiner som var mulig å prøve, ingen ting virket spesielt bra. Først tenkte jeg at det var synd at jeg måtte få stomi, men det har også vært bra. Nå kan jeg være ute sammen med vennene mine, jeg går eller sykler til og fra skolen og jeg er på fotballtrening tre ganger i uken. Så nå kan jeg gjøre det samme som alle andre barn.

Nå har jeg blitt 12 år i 2020, og i august skulle jeg begynne i 7. klasse. Noe av det første vi skulle var å dra på var leirskole i en uke.  Jeg hadde aldri vært på tur lenger enn en dag uten mine foreldre, kanskje det var på tide. Jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå med stomien, jeg hadde aldri byttet stomiutstyr en hel uke uten hjelp. Jeg var også litt redd for at det skulle bli lekkasje.

Jeg hadde begynt å øve på å bytte i starten av sommerferien. Jeg var egentlig ikke så nervøs, men litt var jeg. Jeg var nervøs fordi jeg ikke hadde blitt så vant til det, men det var bare å jobbe for å mestre det. Heldigvis hadde jeg god tid til å øve, og når vi skulle dra på leirskole følte jeg meg klar.

En av grunnene til at jeg følte at jeg hadde god kontroll var at jeg hele tiden har vært åpen med klassen om det å ha stomi. Jeg hadde også fått valgt ut en av de voksne som var med på leirskolen til å hjelpe meg hvis jeg trengte hjelp. Jeg hadde en rutine på å bytte hver kveld, men hvis det var nødvendig kunne jeg også bytte midt på dagen.

Vi gjorde mye, blant annet å huske med en 14 meter høy huske. I tillegg var vi på båttur i 2 timer, klatret, hadde orientering, og så på liv i fjæra. Jeg har lært mye, blant annet at man kan spise mye av taren i havet og at åler svømmer langt for bare å legge egg. Det jeg likte best var flåtebygging. Vi starta da med at vi delte inn i to lag hvor begge lag først skulle ha en orienteringsrunde for å avgjøre hvem som skulle få et forsprang. Mitt lag tapte den runden knapt, men det var ikke bare det. Vi skulle da lage en flåte ut av et par tønner, stokker og tau. Vi var litt uheldige med det, blant annet knutene ble dårlig. Så vi var langt bak, men vi ga ikke opp. Strategien var å ha så mange som kunne/ville i vannet til å dytte flåta, det vant vi mye på. Så vi tok igjen det andre laget med mye distanse. Så var det bare å demontere hele greia og ta av utstyret og legge på plass alt vi hadde. Vi startet med flåten og fortsatte etter det over til utstyret. Det endte med en seier, fordi det andre laget hadde glemt en vest.

Det var et tilfelle at jeg trengte å bytte midt på dagen, det var da vi hadde hatt aktivitet i vannet.

Leirskolen gikk veldig bra, jeg hadde ingen problemer i det hele tatt. Når dette skrives har det gått over en måned siden vi kom hjem, og jeg har stort sett byttet på stomien selv hver dag etter leirskolen. Jeg har blitt mye flinkere til å bytte selv, og det er ikke noe problem å reise på flere turer uten foreldrene mine.