Når man er ung har man ofte flere planer for både studie og arbeidsliv. Sykdom er sjelden en del av planen. Sykdom vil for mange føre til at studier og karriere må settes på vent. Flere opplever at dette skaper en følelse av utenforskap der man ikke lenger er del av det «normale livet».

Lena Svindland-Kvamsø(34) har kjent på denne følelsen. Lena var 22 år og nyutdannet interiørdesigner da hun fikk diagnosen Ulcerøs Kolitt. Hun hadde akkurat opprettet et enkeltmannsforetak da alle planer plutseligmåtte settes på vent. Etter at hun hadde fått diagnosen fulgte et år der Lena var ut og inn av sykehuset, og var for dårlig til å kunne jobbe. Før hun ble syk jobbet hun for Vinmonopolet og reiste rundt til 15 forskjellige Vinmonopol på Østlandet og hjalp til med ekstra ansvarsoppgaver. Da hun kom tilbake etter å ha vært syk fikk hun ikke lenger disse oppgavene.

Lena bestemte seg for å endre planen og begynte å studere til å bli sykepleier i stedet. Dette var noe hun lenge hadde ønsket. Mot slutten av studiet da hun var i ferd med å skrive bacheloroppgaven fikk hun igjen sterke magesmerter og måtte legges inn på sykehuset. En lang sykdomsperiode fulgte der hun var gjennom flere operasjoner, og ut og inn av tre forskjellige sykehus. Planen om å bli sykepleier måtte legges på hyllen. Å igjen måtte gi opp drømmen om å komme ut i arbeidslivet og begynne å jobbe som sykepleier var tøft.  

- Det var mye tøffere den siste gangen, når jeg mistet studieplassen min. Kroppen kom til kort, selv om hodet ville mye mer, forteller hun.

En del av systemet

Når man blir syk og ikke lenger kan jobbe eller studere på fulltid er det et helt system som settes i gang. Lena forteller at det var mye å forholde seg til, både med sykehuset, arbeidsplassen, studiested og Nav.

Hos Nav opplevde hun at den arbeidsforberedende trening var lite konkret og lite tilpasset den enkelte.

Hun opplever at fokus på effektivitet og dokumentering gjør det vanskelig for saksbehandlerne å se personen oppi det hele.

Tilrettelegging er lettere enn mange tror

Å være i jobb er viktig for å kunne bruke de evnene man har, bidra til samfunnet og være del av et fellesskap. Jobb er i tillegg med på å skape en normalitet og struktur i hverdagen. Å falle ut av arbeidslivet kan derfor få store konsekvenser både sosialt, psykisk og økonomisk. Det er derfor viktig at det legges til rette for at personer kan komme tilbake til arbeid etter sykdom enten man har mulighet til å jobbe fulltid eller deltid. Arbeidsgiver og Nav må etterstrebe å gi tilpasset oppfølgning og evne å se den enkeltes kapasitet.

Å tilrettelegge kan være lettere enn mange arbeidsgivere tror. Arbeidslivet kan tilrettelegges blant annet gjennom fleksible arbeidstider og oppgaver, mulighet til å trekke seg tilbake og å arbeide redusert. Gjennom koronapandemien har mange måttet arbeide hjemme og har hatt større frihet til å styre sin egen arbeidshverdag. Flere arbeidsplasser har opplevd at dette har vært både effektivt og fungert godt. Dette illustrerer at en større grad av tilrettelegging er mulig.

Håp om en ny jobb

Lena fikk etter flere operasjoner beskjed fra kirurgene om at det dessverre ikke var mer de kunne gjøre for henne, og at hun måtte lære å leve med situasjonen hun var i. Da ble den nye oppgaven hennes å lage en ny hverdag. I dag bor hun i Namsos sammen med konen sin Kine, som har vært til god støtte. Hun forteller at det å være frivillige i NORILCO har hjulpet. I NORILCO har hun fått mulighet til å bruke flere av de evnene hun har.