Tekst: Mari Fjørtoft Ystgaard, overlege og stipendiat ved Radiumhospitalet OUS
Bilde: Privat
Økningen startet i vestlige høyinntektsland, men det samme fenomenet sees nå i flere land i Latin-Amerika og Asia. En studie av forekomsten i 50 land, viste at EOCRC økte i 27 av dem (Sung, Lancet 2025). Amerikanske forskere har funnet at tarmkreft har gått fra å være den femte dødeligste kreftformen hos yngre i 1990 til å være den kreftsykommen som tar flest liv i denne aldersgruppen i dag (Siegel, JAMA 2026). I tillegg til økningen i forekomst, skyldes dette at overlevelsen for de andre kreftformene (brystkreft, lungekreft, leukemi og hjernesvulster) har blitt bedre.
I en artikkel publisert i ESMO gastrointestinal oncology har vi sett på forekomsten av tarmkreft i Norge fra 1993 til 2022, og hva som skiller de ulike aldersgruppene. For den vanligste undergruppen (adenokarsinom) fant vi at forekomsten hadde økt med 77%, i gjennomsnitt 1,4 % per år for personer i alderen 20-49 år. Vi fant ingen store kjønnsforskjeller i denne aldersgruppen. Hos personer over 75 år økte forekomsten fram til rundt 2015, før det begynte å falle. For de yngre er det hovedsakelig kreft i den venstre del av tykktarmen og endetarmskreft som øker. For de eldste er høyresidig tykktarmskreft vanligst, særlig blant kvinner. Dette tyder på at det kan være forskjellige årsaksmekanismer som fører til kreft i de ulike aldersgruppene.
I vår studie undersøkte vi ikke årsakene til økningen av EOCRC, men dette er noe mange forskere jobber med. Man har blant annet funnet at risikoen varierer med fødselsår, det som kalles en «birth cohort effect». For eksempel har personer født på 1990-tallet minst fire ganger høyere risiko for EOCRC sammenlignet med de som ble født på 1960-tallet (Downham, JNCI 2025). Dette kan skyldes faktorer i omgivelsene som har endret seg de siste tiårene. Fordi det tar flere år for en kreftsvulst å utvikle seg, tror man at eksponeringen må ha skjedd i barneårene.
Arvelige former for tarmkreft, som for eksempel Lynch syndrom, er vanligere hos yngre pasienter, men de fleste som får tarmkreft i ung alder har likevel ikke en kjent arvelig årsak. Inflammatorisk tarmsykdom gir også økt risiko for EOCRC. Flere studier har pekt på livsstilsfaktorer som øker risken, og de overlapper i stor grad med det som gir økt risiko for «vanlig» tarmkreft: overvekt, inaktivitet, røyking, alkohol, sukkerholdig drikke, prosessert kjøtt og ultraprosesserte matvarer (Jayakrishnan, JAMA 2025). Man har funnet at yngre som utvikler tarmkreft har en annen sammensetning av tarmfloraen, noe som understøtter at kosthold kan spille en rolle.
Å få tarmkreft i ung alder medfører en rekke utfordringer for den enkelte pasient. Mange har små barn som skal ivaretas, står i etableringsfasen med større økonomiske forpliktelser, og er midt i en karriereutvikling. Det viktigste samfunnet kan gjøre er å forebygge, og for å få til det trenger vi kunnskap om hvilke tiltak som fungerer. Derfor er mer forskning på dette helt nødvendig. I tillegg er det viktig å finne ut hvilken behandling som fungerer best for yngre pasienter. I vår studie fant vi at flere av yngre pasienter hadde avansert sykdom på diagnosetidspunktet. Dette er også vist i andre studier, og kan tyde på at sykdommen hos yngre er mer aggressiv og/eller oppdages senere.
I den neste delen av vårt forskningsprosjekt planlegger vi å undersøke forskjeller i behandling mellom yngre og eldre med spredning fra tarmkreft, og hvordan dette påvirker overlevelsen. I dag skilles det ikke mellom aldersgrupper i behandlingsanbefalinger, og det er heller ikke vanlig å skille på alder i kliniske studier. Kanskje vil dette endre seg i fremtiden.
For å oppsummere: Det en alarmerende økning av tarmkreft hos yngre under 50 år. Å få sykdommen i ung alder har stor innvirkning på livet. Årsakene er ikke fullstendig klarlagt, men dette er et område det forskes mye på. Oppmerksomhet blant både befolkning og helsepersonell er viktig for at sykdommen blir oppdaget så tidlig som mulig.
Figur: Trender i forekomst for aldersgruppen 20-49 år i Norge i perioden 1993-2022, delt inn etter morfologisk undergruppe, kjønn og svulstens beliggenhet i tarmen.