ESMO er en av verdens viktigste faglige møteplasser innen kreftbehandling og forskning. Her presenteres ny kunnskap og studier som kan påvirke hvordan kreft blir diagnostisert og behandlet i årene fremover.
For NORILCO er det viktig å følge utviklingen på ESMO fordi mange av studiene handler om kreftformer som berører våre medlemmer, blant annet tykk- og endetarmskreft og andre kreftformer i mage- og tarmsystemet. Kunnskapen gir oss bedre grunnlag for å informere medlemmer, følge utviklingen av nye behandlingsmuligheter og arbeide for at norske pasienter skal få tilgang til best mulig behandling.
Dette var også bakgrunnen da Daniel Heinrich, president i Norsk onkologisk forening oppsummerte noen av inntrykkene og studiene han hadde merket seg fra årets ESMO-kongress i Madrid.
For målet med kreftforskning er ikke å få flest mulig positive studier. Målet er å finne ut hvilken behandling som faktisk er best for pasientene.
Kina får en stadig større rolle
En tydelig utvikling på årets kongress var den store mengden forskning fra Kina.
Av 14 store fase III-studier som ble presentert som såkalte «late-breaking abstracts», kom 12 fra kinesiske forskningsmiljøer. Kina har dermed fått en svært sentral rolle i utviklingen av nye kreftbehandlinger.
Det er positivt fordi mange nye behandlinger kan undersøkes raskt i store studier. Samtidig er det viktig å undersøke om resultatene også gjelder for pasienter i Norge og resten av Europa.
Forskjeller mellom pasientgrupper, behandlingssystemer og biologiske forhold kan gjøre at resultatene ikke alltid kan overføres direkte til norske forhold.
Negative resultater er også viktige
Et interessant trekk ved årets ESMO var at flere studier med negative resultater fikk plass i programmet.
Det høres kanskje ikke spesielt oppløftende ut. Men slike studier er viktige.
Dersom en ny behandling ikke virker bedre enn behandlingen vi allerede har, trenger både leger og pasienter å vite det. Da kan man unngå behandling som gir liten ekstra gevinst, men kanskje flere bivirkninger.
En studie innen nyrekreft undersøkte for eksempel om immunterapi kunne gis sjeldnere. Det kunne ha betydd færre sykehusbesøk og mindre belastning for pasientene.
Men resultatene støttet ikke denne løsningen.
Det er også et viktig forskningsresultat. Studien gir kunnskap om hva man ikke bør endre i dagens behandling.
Mer behandling er ikke alltid bedre
Dette ble også tydelig i andre studier innen nyrekreft.
Kombinasjoner av immunterapi og andre legemidler har de siste årene gitt store fremskritt i behandlingen av avansert nyrekreft. Forskere har derfor undersøkt om resultatene kan bli enda bedre dersom man legger til flere legemidler.
Men mer behandling viste seg ikke nødvendigvis å være bedre.
I en av studiene ga den nye kombinasjonen ikke bedre resultater enn behandlingen som allerede brukes. Samtidig kunne pasientene få flere bivirkninger.
Det gir et viktig budskap:
En ny behandling er ikke nødvendigvis en bedre behandling.
Noen ganger er det beste forskningsresultatet å få bekreftet at behandlingen man allerede bruker, fortsatt er det beste alternativet.
Når et «negativt» resultat likevel er interessant
Forskningsresultater er heller ikke alltid enten positive eller negative.
Heinrich viste til en studie der en ny behandling ga interessante resultater, blant annet når det gjaldt overlevelse. Likevel oppfylte ikke studien alle de statistiske kravene forskerne hadde bestemt på forhånd.
Det betyr at forskerne ikke med tilstrekkelig sikkerhet kan konkludere med at behandlingen er bedre.
Men det betyr heller ikke nødvendigvis at behandlingen er uten verdi.
Noen slike resultater kan være interessante nok til at behandlingen bør undersøkes videre. Nye studier kan gi bedre svar på hvilke pasienter som eventuelt har nytte av behandlingen.
Vi må også lære av det som ikke virker
Det kanskje viktigste budskapet er derfor at fremskritt innen kreftbehandling ikke bare handler om nye legemidler og store gjennombrudd.
Det handler også om å finne ut hva som ikke virker.
Negative studier kan føre til at man unngår behandling som gir unødvendige bivirkninger eller belastning uten at pasientene får bedre effekt. De kan også bekrefte at dagens behandling faktisk er den beste.
For pasientene er dette viktig kunnskap.
God kreftbehandling handler nemlig ikke nødvendigvis om å gi mest mulig behandling. Det handler om å gi den behandlingen som gir størst mulig nytte og minst mulig unødvendig belastning.
Store fremskritt innen mage- og tarmkreft
Der Heinrich blant annet trakk frem betydningen av de negative studiene, rettet Sebastian Meltzer oppmerksomheten spesielt mot utviklingen innen mage- og tarmkreft.
Her er bildet preget av mange lovende resultater.
Immunterapi, målrettede legemidler og mer individuelt tilpasset behandling gir nye muligheter. Samtidig undersøkes det om enkelte pasienter kan få mindre omfattende behandling og likevel oppnå gode resultater.
Immunterapi kan endre behandlingen
Et viktig område er immunterapi til pasienter som har bestemte biologiske kjennetegn i kreftsvulsten, blant annet MSI-H/dMMR.
Disse svulstene kan være spesielt følsomme for immunterapi.
Resultatene Meltzer trakk frem viser at enkelte pasienter kan få svært god effekt. Hos noen kan alle synlige tegn til kreft forsvinne.
Dette reiser også et spennende spørsmål:
Hvis svulsten forsvinner etter behandling, må pasienten alltid opereres?
Ved blant annet endetarmskreft forskes det på om noen pasienter med svært god respons kan følges tett uten umiddelbar operasjon. Dette passer ikke for alle, og pasientene må følges svært nøye. Men dersom forskningen viser at det er trygt, kan det få stor betydning for enkelte pasienters livskvalitet.
Stadig mer presis kreftbehandling
Et annet viktig budskap fra Meltzers oppsummering var utviklingen innen presisjonsmedisin. Tidligere var behandlingen i stor grad bestemt av hvor i kroppen kreften oppsto. Det er fortsatt viktig, men i dag vet vi stadig mer om svulstenes genetiske og biologiske egenskaper.
Slike egenskaper kan fortelle hvilke behandlinger den enkelte pasient kan ha størst nytte av. Et eksempel er HER2. Det er kanskje mest kjent fra brystkreft, men finnes også hos en mindre gruppe pasienter med tykk- og endetarmskreft.
Resultatene Meltzer presenterte viser at HER2-rettet behandling kan være interessant for utvalgte pasienter, også for noen som allerede har fått flere andre behandlinger.
For å kunne benytte slike behandlinger må man først vite hvilke egenskaper kreftsvulsten har. Derfor blir testing av svulsten stadig viktigere.
Små endringer kan også gjøre stor forskjell
Ikke alle fremskritt krever et helt nytt legemiddel.
Meltzer trakk også frem forskning på hvordan eksisterende behandling kan gis på en bedre måte.
Ved å endre tidspunkt eller dosering kan det i enkelte situasjoner være mulig å gjøre behandlingen enklere og mindre belastende, uten at man mister effekten.
Dette er særlig viktig for mennesker som er sent i behandlingsforløpet.
Da handler god behandling ikke bare om hvor lenge man lever. Det handler også om hvordan man har det mens man får behandlingen.
Dersom en behandling gir omtrent samme effekt, men færre bivirkninger eller færre belastende sykehusbesøk, kan det være en viktig forbedring for pasienten.
Norske forskere bidrar
Meltzer trakk også frem norske forskningsbidrag.
Ved Ahus har forskere blant annet arbeidet med studier hvor kjemoterapi og immunterapi brukes hos pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft.
Hos enkelte ser forskerne svært langvarig effekt av behandlingen. Utfordringen er å finne ut hvem som har størst sannsynlighet for å ha nytte av den.
Forskerne undersøker derfor forskjellige kjennetegn ved både pasienten og kreftsykdommen.
Dette er nettopp noe av kjernen i moderne presisjonsmedisin: Ikke alle pasienter skal nødvendigvis ha samme behandling.
Pasientens egen opplevelse er viktig
Et annet interessant forskningsområde Meltzer presenterte handler om pasientenes livskvalitet og funksjonsnivå.
Legene vurderer selvfølgelig hvordan pasienten fungerer og hvordan sykdommen påvirker kroppen. Men det viser seg at pasientens egen vurdering også kan inneholde viktig informasjon.
Hvordan har du det? Hvordan fungerer du i hverdagen? Hva opplever du selv?
Svarene kan gi legen informasjon som er viktig når behandlingen og sykdomsutviklingen vurderes.
Dette understreker noe som er særlig viktig sett fra et pasientperspektiv: Pasientens egen stemme er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.
Europeisk samarbeid om presisjonsmedisin
Meltzer trakk også frem europeisk samarbeid om presisjonsmedisin, der Norge deltar gjennom blant annet IMPRESS-Norway.
Her samles kunnskap om pasienter med bestemte genetiske forandringer i svulstene og hvordan de responderer på målrettede behandlinger.
Resultatene viser blant annet lovende effekt av HER2-rettet behandling hos enkelte pasienter med tykk- og endetarmskreft.
For norske pasienter er slike forskningssamarbeid viktige. Små pasientgrupper kan være vanskelige å studere i ett land alene. Ved å samarbeide på tvers av landegrensene kan forskerne samle mer kunnskap og raskere finne ut hvilke pasienter som kan ha nytte av en bestemt behandling.
Ett felles budskap: Riktig behandling til riktig pasient
Selv om Daniel Heinrich og Sebastian Meltzer trakk frem forskjellige studier fra ESMO, peker oppsummeringene deres i mye av den samme retningen.
Kreftbehandling handler ikke nødvendigvis om å gi mer behandling.
Det handler om å gi riktig behandling.
Noen ganger betyr det et nytt målrettet legemiddel. Andre ganger betyr det immunterapi til en bestemt gruppe pasienter. For enkelte kan det bety mindre omfattende kirurgi eller en enklere behandlingsplan.
Og noen ganger viser forskningen at den nye behandlingen faktisk ikke er bedre enn den vi allerede har.
Også da har forskningen gitt oss et viktig svar.
For pasientene er målet det samme: riktig behandling til riktig pasient, til riktig tid, med best mulig effekt og minst mulig unødvendig belastning.