Julie, som i dag har to barn, startet reisen som mamma med vanskeligheter fra første stund. Hennes første graviditet – med sønnen Leon, nå fire år gammel – var preget av komplikasjoner og helseutfordringer som ingen kunne ha forutsett.
Symptomene på at alt ikke var helt slik det skulle være, dukket opp veldig tidlig i graviditeten. Hun begynte nemlig å slite med intense magesmerter og kraftig diaré, noe hun ikke hadde opplevd tidligere. Det ble klart at graviditeten ikke kom til å bli enkel, og i svangerskapsuke 12 var hun så dårlig at hun måtte legges inn på sykehus.
– Jeg var kjempedårlig og var i grunn innlagt gjennom nesten hele graviditeten. Det hele toppet seg da jeg fikk blodpropp i morkaka, og Leon måtte derfor bli født med keisersnitt nesten en måned før tiden. Han hadde fått for lite næring og var bare 1760 gram da han kom til verden, forteller hun.
Diagnosen som forklarte alt
Til tross for at han var så liten, klarte sønnen Leon seg heldigvis veldig bra. Hennes egne helseproblemer etter fødselen ble imidlertid bare verre, og etter en grundig undersøkelse fikk hun endelig vite årsaken til at hun var så dårlig: Hun hadde ulcerøs kolitt, en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som gir symptomer som diaré, magesmerter og blod i avføringen.
– Jeg hadde ikke hatt noen symptomer før jeg ble gravid, og ingen andre i familien min har denne sykdommen. Men legene tror at jeg kan ha hatt noe underliggende, og at det kanskje var svangerskapet som trigget det, forklarer hun.
En barseltid uten sidestykke
Den første tiden som nybakt mamma skulle bli helt annerledes enn det Julie hadde drømt om på forhånd. Hun var mer eller mindre inn og ut av sykehuset, og måtte ha hjelp av den nærmeste familien for å ta seg av babyen. Hun beskriver det første året som traumatisk.
– Moren min bodde hjemme hos oss for å hjelpe til, og samboeren min Thomas måtte være mye hjemme fra jobb fordi jeg ikke var i stand til å ta meg av babyen alene. Jeg hadde ingen krefter, og på den tiden var jeg bare skinn og bein, ettersom alt jeg spiste kom ut igjen med en gang.
– I starten ammet jeg, men jeg måtte slutte på grunn av medisinene jeg tok. Det var vanskelig å være innlagt på sykehus med et barn som måtte flaskemates, med tanke på sterilisering av flasker og laging av mat. Jeg følte meg faktisk ikke som mamma før sønnen vår var to år gammel – først da var jeg frisk nok til å ta del i alt.
Veien til operasjon og bedring
Etter et tøft år med mye blødninger og flere sykehusinnleggelser ble det besluttet at hun måtte opereres, og i april 2022 fikk Julie en ileostomi.
– Det hadde jeg ventet veldig på. Jeg tenkte at jeg lever fint med en pose på magen i stedet for å være så dårlig som jeg var da. Det viktigste for meg der og da var å slippe å måtte leve livet mitt på sykehuset. Jeg ville være hjemme og ta meg av babyen.
– Thomas og jeg hadde noen samtaler på forhånd. Jeg spurte ham om han ville endre syn på meg dersom jeg fikk pose på magen, men han svarte at det viktigste for ham var at jeg ble frisk.
I et ønske om å bryte ned tabuer og unngå skam, valgte Julie å dele sin operasjonserfaring i sosiale medier.
– Det første jeg gjorde etter at jeg kom ut av narkosen, var å få en sykepleier til å ta bilde av meg med stomien. Det bildet la jeg rett ut på Instagram for å vise hva som hadde skjedd. Jeg ville ikke havne i den tankegangen at det å ha pose på magen er ekkelt. Det var viktig for selvfølelsen min – jeg ville slippe å være redd for å vise meg i bikini, sier hun.
Overraskelsen: Julie er gravid igjen
Etter alt de hadde vært gjennom, var både Julie og Thomas helt sikre på at de ikke skulle ha flere barn. Men på nyåret i 2025 oppdaget Julie at hun var gravid på nytt. Hun ble både glad og usikker på hvordan det ville gå denne gangen.
– Med en gang jeg fant ut at jeg var gravid med Linnea, ringte vi gastromedisinsk avdeling for å få informasjon om hvordan denne graviditeten kunne bli. Vi ønsket forsikringer om at jeg ikke ville bli så dårlig igjen. Dette var like viktig for Thomas som for meg, da det påvirker hele familien når én person blir alvorlig syk på denne måten.
– Svaret vi fikk var at de skulle notere henvendelsen vår og forsøke å få til et møte ganske fort. Dessverre fikk vi aldri svar fra avdelingen, og det opplevde jeg som veldig dårlig oppfølging, sier hun.
Gravid med stomi: En ny erfaring
Julie mener at kvinner med stomi burde få bedre medisinsk oppfølging under graviditet, og at helsevesenet bør være mer proaktivt overfor stomiopererte gravide.
– Så snart du vet at du er gravid, bør gastromedisinsk avdeling kobles på. Det handler om trygghet – man vil føle at man blir ivaretatt.
Hun opplever også at det er for lite kunnskap om hvordan det er å være gravid med stomi blant både jordmødre og gynekologer.
– Jeg husker at jeg var litt irritert de første gangene jeg var på ultralyd, fordi det var så mye gris med geléen på stomien. Det ble lettere da jeg fikk noen faste leger å forholde meg til.
For å finne informasjon søkte Julie seg til nettet, der hun fant kvinner som delte erfaringer i ulike forum og Facebook-gruppen «Gravid med stomi». Inntrykket hennes er at de fleste opplever graviditet med stomi som relativt problemfritt.
– Jeg hadde et veldig fint svangerskap med Linnea og ingen store plager knyttet til stomien, sier hun.
Endelig fått barseltiden hun drømte om
Julie ønsket opprinnelig å føde vaginalt, men etter råd fra lege ble det besluttet at planlagt keisersnitt var det tryggeste.
– To måneder etter fødselen har jeg bare godord å si om livet som tobarnsmamma. Nå har jeg faktisk fått den barseltiden jeg mistet sist, sier Julie med et smil.
Hun avslutter med et håp for fremtiden:
– Det eneste jeg tenker litt på, er at jeg er redd for at barna mine skal få ulcerøs kolitt. Leon er foreløpig testet negativ, så jeg krysser fingrene.
Faglige råd og erfaringer
Torill Olsen, stomi- og kontinenssykepleier ved Stomiklinikken på Haukeland universitetssykehus, understreker at individuell oppfølging er avgjørende.
– Det er mange faktorer som påvirker graviditet hos stomiopererte, blant annet grunnsykdom, medisiner og tidligere kirurgi.
Hun anbefaler tett oppfølging av både jordmor, fødselslege og stomi- og kontinenssykepleier gjennom hele svangerskapet, ettersom stomien og stomiområdet endrer seg både under og etter graviditet.