Dette har tobarnsmor Therese Thurmann Andersen (46) så smertelig fått erfare. I flere år gikk hun med store mageproblemer og andre symptomer, som skulle vise seg å ha en helt annen årsak enn det legene først trodde.
Det hele startet i 2016. Therese som fra barndommen av hadde slitt med overvekt, trolig i sammenheng med hormonsykdommen polycystisk ovariesyndrom (PCOS), bestemte seg for at hun ville slankeopereres.
– På det meste veide jeg 130 kilo, noe som førte til diabetes type 2 og vonde knær. Da jeg også fikk hjertearytmi, tenkte jeg at jeg måtte ta grep. Jeg forhørte meg med fastlegen som sa jeg kunne få dekket en slankeoperasjon her i Norge, men at ventetiden var bortimot to år. Jeg var motivert og ville ikke vente, derfor valgte jeg å ta den på en privatklinikk i Moskva og betale den selv, sier hun.
Smertefullt å spise
I takt med at kiloene rant av, ble Thereses helse raskt bedre. Men ett år etter operasjonen begynte hun å slite med diaré og diffuse smerter i magen.
– Da de første symptomene kom stod jeg midt i et samlivsbrudd og fastlegen mente derfor at det kunne ha en sammenheng med det. Men så raste jeg ytterligere ned i vekt, fordi jeg uten å legge merke til det hadde utviklet en spiseforstyrrelse. Jeg hadde gradvis sluttet å spise, fordi maten ga meg så mye smerte. På det verste bestod dietten min stort sett bare av H-melk, forteller hun.
Therese tok igjen kontakt med fastlegen, som nå trodde at magesmertene kunne skyldes komplikasjoner etter slankeoperasjonen. Hun ble derfor henvist til poliklinikken for sykelig overvekt ved Akershus universitetssykehus, hvor de utfører slankeoperasjoner.
Her ble det foretatt en skopi av spiserøret, som viste at hun hadde celleforandring på grunn av kraftig refluks.
– De mente vektnedgangen skyldtes magesyre i spiserøret og jeg ble satt på syreblokkere. Etter dette ble ting litt bedre. Jeg fikk ny kjæreste og la på meg noen «kjærestekilo», og vekten normaliserte seg der den hadde vært like etter operasjonen, sier hun.
Lærte å leve med smerter
Therese følte seg i en periode bedre, men hun hadde fortsatt problemer med fordøyelsen. De neste månedene ble det flere besøk hos legen og hun fikk stadig nye forklaringer på smertene.
– Det var lette svar på alt som var galt. Jernmangel og lav blodprosent ble tolket som relatert til PCOS, så legen skrev ut jerntabletter. I tillegg hadde jeg vitaminmangel, stadig diaré, forstoppelse og luft i magen. Jeg prøvde å fikse det selv gjennom å knaske tabletter for å unngå luft, og avføringsmidler når jeg hadde forstoppelse.
– I årene som fulgte lærte jeg meg å leve med smerter og ubehag. Det ble tatt en del blodprøver hvor det var mye underlige resultater, men ingen tenkte på tarmkreft.
Så svulsten på skjermen
Til slutt, våren 2022, ble imidlertid smertene uutholdelige og Therese oppsøkte igjen hjelp. Legen trodde nå at det kunne dreie seg om ulcerøs kolitt og henviste henne til en ny skopi. Her ble det endelig avdekket at Therese hadde tykktarmskreft.
– Jeg så svulsten på skjermen og tenkte «dette er kreft, nå er det game over». Det ble først antatt at svulsten var på størrelse med en tennisball. Den var heldigvis ikke fullt så stor, men den hadde gravd seg inn i vener. Det var ikke spredning, men jeg var overbevist om at dette ikke kom til å gå bra.
– Jeg tenkte med frykt på barna mine, spesielt min yngste sønn som er pleietrengende. Hva ville skje nå? Jeg har aldri vært redd for meg selv i denne situasjonen, men veldig redd for sønnene mine som trenger meg i noen år til.
Bare ni dager etter at hun fikk diagnosen ble Therese operert, og det skulle vise seg å være i grevens tid. Dersom hun hadde måttet vente litt lengre kunne det gått hull på tarmen, noe som er livstruende. Legene fjernet 70-80 cm av tykktarmen, men hun slapp stomi. Hun fikk også tre runder med cellegiftbehandling og er i dag kreftfri.
– Tidligere kunne toalettbesøkene være en svært smertefull opplevelse, det var som om jeg hadde feberrier. Disse plagene ble så godt som helt vekke etter at svulsten ble operert bort. Jeg har fortsatt en aktiv tarm som irriterer meg, men jeg knekker ikke sammen av smerter på toalettet lengre, sier hun.
– Mageproblemene førte også til at jeg var veldig slapp og jeg fikk mindre og mindre lyst på mat, noe som er naturlig når mat bare blir smertefullt. I mange år unngikk jeg nesten mat og spiste minimalt. Det var trist fordi jeg har bakgrunn fra restaurantbransjen og har hatt mat som en pasjon hele livet. Nå forsøker jeg derfor å finne tilbake til matgleden.
Skulle vært oppdaget tidligere
I retrospekt er Therese overbevist om at hun har hatt tykktarmskreft siden de første symptomene oppstod. Hun er ikke bitter på legene, men hun skulle ønske det fantes et bedre system for å fange opp symptomer på et tidlig stadium.
For eksempel en algoritme hos laboratoriene som kunne sette ulike prøveresultater i sammenheng og sende ut et varsel til legene, dersom det skulle være grunnlag for ytterlige prøver.
– Jeg har egentlig aldri vært en som løper ned døra hos legen, og når jeg først ikke ble tatt på alvor orket jeg ikke å gå tilbake for å mase om at jeg ikke følte meg bra. Man føler seg jo som en hypokondrier til slutt. Men jeg opplevde at behandlingen jeg fikk bestod i å fikse symptomene uten å finne grunnen, og hvert enkelt symptom ble sett på som en ny ting.
– Hadde kreften blitt oppdaget tidligere, ville jeg kanskje sluppet unna med å fjerne en polypp. I stedet skal jeg nå leve resten av livet med en tarm som aldri vil bli frisk.
Positiv til tarmscreening
I fjor startet Kreftregisteret det nye nasjonale programmet hvor alle kvinner og menn får tilbud om tarmscreening det året de fyller 55 år. Screeningen foregår slik at man vil få tilsendt utstyr til å ta en avføringsprøve hjemme som kan påvise usynlig blod i avføringen. Testen skal så gjentas hvert annet år i ti år.
Dersom tarmkreft oppdages tidlig er den lettere å behandle, og det trengs ofte mindre omfattende behandling. Dette gir færre senskader og bedre livskvalitet.
Therese er svært positiv til programmet, som hun håper vil gjøre en stor forskjell i mange liv.
– Det er flott at de begynner med screening fra 55 års alder, men det burde gjøres visse grep i forhold til yngre også. Hvis man ser på kostnaden for en slik prøve kontra cellegift og annen kreftbehandling, vil jeg tro at det rent samfunnsøkonomisk hadde lønt seg å teste folk oftere, sier hun.
Blødning kan være tidlig symptom
Anna Lisa Schult er medisinsk faglig rådgiver ved seksjon for tarmscreening hos Kreftregisteret, spesialist i indremedisin og overlege i fordøyelsessykdommer ved Bærum Sykehus. Hun forteller at tarmkreft i tidlig stadium ofte gir få eller ingen symptomer. Blødning kan imidlertid være et tidlig symptom.
– Svulster kan blø og det kan man se med det blotte øyet eller man kan påvise usynlig blod i en avføringsprøve. Når svulsten vokser kan man oppleve endring i avføringsmønsteret, for eksempel løsere avføring enn man pleier å ha eller forstoppelse.
– Man kan også oppleve magesmerter, og det er ofte et tegn på at svulsten er ganske stor. Andre symptomer kan være at man går ned i vekt eller at man ikke får tømt tarmen ordentlig, sier hun.
Flere av disse symptomene kan ifølge Schult riktignok forveksles med andre tilstander, og de fleste som har blødninger fra tarmen har ikke tarmkreft.
– Både hemorroider, små rifter eller utposninger kan blø. Irritabel tarm kan gi skiftende avføringsmønster og magesmerter som symptom, og disse pasientene har ikke høyere risiko for tarmkreft enn alle andre, sier hun.
Det er ifølge overlegen heller ikke umulig at symptomer på tarmkreft kan bedre seg i perioder, for eksempel dersom man ved feil diagnose blir behandlet for andre tilstander.
– Hvis man for eksempel behandles med avføringsmidler for forstoppelse som skyldes tarmkreft, vil behandlingen en stund kunne hjelpe mot plagene. Men symptomene vil nok komme tilbake etter en stund. Vi anbefaler derfor ikke å bruke behandling over lengre tid uten å diskutere med legen, sier hun.