Gå til hovedinnhold

Vi leger bryr oss ikke om problemene dine sitter i tarmen!

fotokredit-kristoffer-myhre.jpg_size-large
Tenk at legen din har sett det før, oppfordrer Kaveh Rashidi. Foto: Kristoffer Myhre
En stor del av hverdagen til NORILCOs medlemmer er preget av tabuet rundt en kroppsdel

Tekst: Malin Svinndal <post@norilco.no>

Hvor ofte hører vi egentlig noen snakke om tarmen i løpet av en dag?

De fleste av oss snakker minst mulig om organet som er knyttet til avføring og lukt. Og rødming følger som regel dersom tarmen skulle lage ukontrollerte lyder. NORILCO har forsøkt å komme til bunns i tarmens tabu ved å snakke med legen, skribenten og foredragsholderen Kaveh Rashidi om tarm og tarmkreft. Så hvorfor er tarm og tarmkreft så tabu?

- Det er mange faktorer som sammen skaper tabu. Tarmen er kjent som et «skittent» organ, og et vi ikke er spesielt stolt over eller ønsker å prate om. Og selv om tarm og tarmkreft er tabubelagt, så tror jeg at det blir bedre for hver dag som går, sier Rashidi.

Det må snakkes om tarm i offentligheten

Det å drive med folkeopplysning er noe Rashidi alltid har brydd seg om og som lege er han genuint opptatt av at folk skal ha så god helse som mulig. Han tror det er mye å vinne på å løfte tabubelagte sykdommer og fjerne myter og usannheter. For tiden er han opptatt av hvordan man på best mulig måte kan overføre vitenskapens svar på helsespørsmål til hver enkelt pasient.

- Jeg syns det er viktig å skille mellom det som er vitenskap og det som bare er velmenende synsing om helse.

Rashidi mener det er mye som kan gjøres for å motivere pasienter og leger til å snakke mer om tarm og tarmkreft.

- Det viktigste er at det snakkes om tarmkreft i offentligheten så det blir normalisert. Både enkeltpersoner, politikere og mediene må snakke om det!

Sykdommer har ulik prestisje

Det kan virke som at de sykdommene som får mest oppmerksomhet i samfunnet også er de som det er mest akseptert å snakke om. Rashidi kjenner godt til at forskjellige sykdommer har ulik prestisje i samfunnet og mener det er veldig synd.

- Ingen velger å være syk, det er jo ikke koblet til hvem man er som menneske at man får tarmkreft. Tarmkreft tar dessverre mange leveår fra befolkningen, men med fokus på å oppsøke lege når det er faretegn kan mye behandles tidligere, på et stadium der det kan kureres.

Tenk at legen din har sett det før

Et av Rashidis budskap er at man ved økt fokus på å oppsøke lege ved faretegn kan starte behandling av sykdommen tidligere og på et stadium hvor den kan kureres. Likevel har fastlegen truffet mange som opplever det som flaut å fortelle om plagene i tarmen. For mange sitter det rett og slett langt inne å be om hjelp, selv om det kan redde livet! Men der er vi alle forskjellige. Rashidi har en klar oppfordring til de som opplever faretegn og plager i tarmen.

- Tenk at legen din ser disse tingene hele tiden. Selv om det er ubehagelig og oppleves flaut er dette hverdagslig for legen.

Rashidi opplever at nordmenn flest har god kunnskap om tarmhelsa si og at de er gode til å lytte til kroppen sin. Mange møter en terskel og flauhetsfølelse ved det å kontakte legen for å snakke om plagene i tarmen.

- Tabu-problemet kommer vel først hvis man føler at noe er galt, men så oppsøker man ikke hjelp på grunn av sjenanse. Det er noe vi må få slutt på, for vi leger bryr oss ingenting om problemene dine sitter i tarmen eller et annet sted!

Men synes egentlig forfatterlegen selv at tarm og avføring er en naturlig ting å snakke om?

- Jeg har nok et noe lettere forhold til tabuer enn folk flest, jeg har både skrevet og snakket mye om tabubelagte temaer. 

Kanskje henger det også sammen med at Rashidi har verdens beste fastlege som han kan snakke med om alt. Vi nordmenn oppfordres til å ta en titt i toalettskålen når vi har gjort vårt fornødne. Men hvor ofte sjekker Rashidi selv hvordan det står til i skålen?

- Å ta en titt i skålen hver eneste gang husker jeg nok ikke på. Men at man har et bevisst forhold til hvordan frisk avføring skal se ut, og at man merker når det er noe galt, det er kjempeviktig!

Stadig flere nordmenn får tarmkreft og man ser en økning i tarmkrefttilfeller blant yngre. Mange med tarmkreft sier at de i ettertid skulle tatt faresignaler fra avføringen på alvor. Hva ville Rashidi gjort hvis han opplevde noen av tegnene på tarmkeft? 

- Jeg ville nok ha blitt livredd og stressa, hvis jeg mistenkte det hos meg selv. Kjenner jeg meg selv rett så hadde jeg bestilt time hos fastlegen sporenstreks!

 Til kjente og kjære og familie og venner vil han gi et viktig og godt råd dersom de opplever endringer i avføringen.

- Ta turen til fastlegen!

Lurer du på hva du skal se etter i toalettskålen? Hos helsenorge.no kan du lese mer om symptomer på tarmkreft.

Når det ikke finnes mer behandling å gi

Ekspertpanelets leder Halfdan Sørbye har tidligere uttalt til Dagens Medisin at tarmkreftpasienter fort kommer dit at det ikke er mer behandling å gi. Det finnes færre behandlingsalternativer for tarmkreft enn det det gjør for mange av de andre kreftformene. Hvis man kommer dit at det ikke finnes mer behandling å gi er det viktig å legge en plan i samarbeid med helsepersonell, ifølge Rashidi. Det er ellers vanskelig å gi generelle råd på et så alvorlig tema.

- Jeg tenker det lureste man kan gjøre er å legge en plan sammen med kreftavdelingen og fastlegen, da er man i trygge hender. Samtidig er det viktig å sky unna behandlere som lover mer enn de kan holde, for eksempel alternative behandlere.

Myter og usannheter

Mange av tarmkreftmedlemmene i NORILCO lurer på hva som er trygt å spise og om kostholdet kan forverre sykdommen. Rashidi avkrefter at du kan gjøre kreften verre.

- Å si at kostholdet kan "forsterke kreften" er feil. Et godt kosthold er viktig av mange grunner, spesielt hvis man har kreftsykdom, men det finnes dessverre mange myter omkring det at man kan "spise kreften verre" som ikke er sanne.

Igjen påpeker han viktigheten av å ha god dialog med både fastlegen sin og kreftavdelingen. Den behandlingen som finnes i det norske helsevesenet er i utgangspunktet den beste og mest kvalitetssikrede på markedet.

- Ellers er det mange dårlige alternativer, men hør med fastlege og kreftavdeling før du gjør noe!