Tekst: Marit Heiene / Romsdals Budstikke <Marit.Heiene@r-b.no>
Annlaug Årflot taklet veldig dårlig å få utlagt tarm etter en haste-operasjon for 21 år siden.
– Men i dag er livet veldig fint. Jeg ville aldri gått tilbake til slik jeg hadde det før. Det var ikke noe liv.
Annlaug Årflot, volding som gjorde moldenser av seg for 29 år siden, bor i en hjørneleilighet på Kringsjå, med storslagen utsikt til fjord og fjell.
Når vi inviteres inn og setter oss i den koksgrå sofaen i stua, sender solnedgangen et gyllent skjær inn. Her bor Årflot med mann og en sønn etter at eldstemann flyttet ut.
Årflot forteller om egen veg før og etter stomioperasjonen, slik hun også gjør på kurs.
Hadde Crohns sjukdom
– Jeg var helt fortvilt og trodde jeg kom til å få store begrensninger i livet mitt da jeg fikk stomi, forteller hun.
Før operasjonen hadde hun slitt i mange år med Crohns sjukdom, en kronisk betennelse i mage- og tarmsystemet. Så var det under utredning ved St. Olavs for 21 år siden at legene fryktet tarmen skulle sprekke, og hasteopererte henne. Da hun våknet, hadde hun fått pose på magen.
– Det skjedde på kort varsel. Jeg var ikke forberedt og taklet det dårlig, forteller hun.
– Men nå ville jeg aldri gått tilbake til slik jeg hadde det før. Når jeg står opp om natta og tømmer posen, husker jeg alle nettene med kramper, stadig feber og frostrier. Jeg hadde ikke noe liv, kunne aldri planlegge noe eller reise. Nå kan jeg gjøre det meste, det trengs bare litt planlegging av og til.
Rundt 20.000 har stomi
57-åringen er en av 18-20.000 i Norge med stomi, basert på tall fra Helfo.
Ordet stomi betyr åpning, og er en kunstig åpning i mageregionen hvor enden av tarm eller urinveier trekkes 3-4 cm ut. Enden sys fast til huden slik at det blir en liten rød «tut». Innholdet i tarm eller urinveier tømmer seg da i en pose man fester til stomien. Posen skifter eller tømmer man med ulik hyppighet, bl a ut fra om det er tynntarm, tjukktarm eller urinveier som er lagt ut.
Da Årflot ble operert, jobbet hun som lærer på Sellanrå. Etter operasjonen var hun sikker på at hun aldri mer kunne gå på foreldremøter eller delta på noe sosialt.
Fortvilet – men fikk nytt håp
Årflot ble dessuten sendt heim fra Trondheim uten å ha fått opplæring i å skifte pose sjøl, siden stomisjukepleieren var bortreist. Og da heimesjukepleien kom og heller ikke kunne dette, trodde hun det var veldig vanskelig, at hun aldri ville klare å skifte pose sjøl.
– Da var jeg fortvilet. Men så kom jeg i kontakt med Torill Lange på Molde Helse og sjukepleie. Hun gjorde at jeg fikk livet mitt tilbake. Jeg hadde bare sett begrensningene. Hun viste meg mulighetene.
Like etter en stomioperasjon kan det komme ekstra sterk lukt og mye lyder. Ingen fortalte den daværende 36-åringen at dette ikke ville fortsette livet ut. Før hun altså møtte Lange. Litt etter litt gikk det bedre, med støtte, vegledning og oppmuntring. Lange fikk også tak i en dame som kom heim til henne fra NORILCO, pasientorganisasjon for stomiopererte.
– Det besøket hadde stor verdi for meg, sier Årflot i dag.
Vendepunkt på fotballkamp
En viktig milepæl kom da Aker Stadion åpna i april 1998:
– Gleden da jeg var på den fotballkampen og opplevde at det gikk bra med stomien – det var helt fantastisk! Det samme skjedde 17. mai. Jeg hadde bunad, sto midt i folkemengden og kjente jeg begynte å få panikk. Men så tenkte jeg at jeg ikke trengte å være redd lenger, at «dette går veldig bra.»
