IBD

Informasjon er hentet fra helsenorge.no

Hva er IBD?

IBD står for inflammatorisk tarmsykdom (engelsk: Inflammatory Bowel Disease), og er en samlebetegnelse for kroniske betennelsestilstander i mage- og tarmkanalen. De to hovedtypene er:

• Ulcerøs kolitt: Betennelsen er begrenset til tykktarmen og endetarmen, og rammer vanligvis bare slimhinnen.
• Crohns sykdom: Kan ramme hele fordøyelseskanalen fra munn til endetarm, og betennelsen kan gå gjennom alle lag av tarmveggen. Den opptrer ofte flekkvis og kan føre til komplikasjoner som fistler og trange partier i tarmen.

Symptomer inkluderer magesmerter, blodig diaré, vekttap, tretthet og feber. Sykdommen går ofte i bølger med perioder med oppbluss og ro. Behandlingen kan inkludere medisiner, kostholdstilpasninger og i noen tilfeller kirurgi.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarmen. Vanlige symptomer er smerter og blodig diaré. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden på sykdommen. Moderne behandling er effektiv, og prognosen er drastisk forbedret.

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en betennelsestilstand som rammer tykk- og endetarmen. Sykdommen er kronisk og kan variere i alvorlighetsgrad. I tillegg til hevelse, kan ulcerøs kolitt føre til sårdannelse i tykktarmen. Disse sårene kan noen ganger blø eller produsere slim og puss.

Ulcerøs kolitt er sannsynligvis en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens immunsystem, som beskytter oss mot infeksjon, begynner å angripe tykktarmen ved en feiltakelse.

Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker ulcerøs kolitt. Men en antagelse er at immunsystemet trigges av bakterier i tarmen selv om disse bakteriene ikke gjør noen skade. Sykdommen kan også være delvis arvelig. Det betyr at det er større risiko for å få sykdommen hos personer som har familiemedlemmer med inflammatorisk tarmsykdom.

Symptomer på ulcerøs kolitt

De vanligste symptomene på ulcerøs kolitt er:

• Diaré som ofte inneholder blod
• Blødning fra endetarmen
• Magesmerter

Andre symptomer som er mindre vanlige er:

• Slim og puss i avføringen
• Leddsmerter
• Feber
• Vekttap
• Vekselvis forstoppelse og diaré

Utredning og diagnose

Er det mistanke om ulcerøs kolitt, vil du bli henvist til en utredning. Utredningen omfatter disse undersøkelsene:

• En avføringsprøve. Prøven kan vise om du har betennelsesceller (hvite blodlegemer) i avføringen.
• Blodprøver
• Koloskopi. Dette er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Undersøkelsen avdekker om du har betennelse i tarmen. Et koloskop er et fingertykt, bøyelig instrument med et lite kamera som føres inn i tarmen. Dersom bare den nedre delen av tarmen blir undersøkt, kalles det en sigmoidoskopi.
• En biopsi. Dette betyr at en vevsprøve tas fra tarmveggen for testing. Dette blir gjort under koloskopiundersøkelsen. 

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hvor alvorlig betennelsen er, og hvor mye av tarmen som er berørt. Men de fleste vil trenge langtidsbehandling for å kontrollere sykdommen, og noen vil trenge operasjon.

Det har vært mye diskusjon om hvordan kostholdet kan påvirke ulcerøs kolitt, men det er lite solid forskning på dette. Dersom du erfarer at visse matvarer gir deg symptomer, kan du prøve å unngå disse. Imidlertid er det viktig med et sunt og balansert kosthold for at du skal få i deg næringsstoffene du trenger. Rådfør deg derfor med lege før du kutter ut matvarer for godt.

I gode perioder bør du mosjonere og for øvrig være forsiktig med alkohol og unngå røyking.

Du kan også bli anbefalt tilskudd av vitamin D og kalsium, men oppgi alltid til legen din om hvilke kosttilskudd du tar. Noen kan påvirke effekten og bivirkningene av legemidlene du bruker.

Du bør også unngå legemidler som kan gjøre tilstanden din verre, for eksempel ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs) som ibuprofen.

Medisiner

De viktigste legemidlene som brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt kalles 5-aminosalicylsyrer, forkortet 5-ASA. Disse legemidlene kommer som tabletter og stikkpiller. Stikkpiller settes inn i endetarmen, og de brukes mest ved lokalisert betennelse nederst i tarmen (proktitt).

Fordelen med stikkpiller i forhold til tabletter som du svelger, er at de gir mindre bivirkninger. 5-ASA kan forårsake bivirkninger som hodepine, kvalme, magesmerter og oppkast.

Hvis symptomene dine er alvorligere, må du ta 5-ASA som tabletter, og muligens også som stikkpiller. Du må kanskje ta betennelsesdempende kortisonpreparater i tillegg. Langtidsbruk av kortisonpreparater kan gi bivirkninger som beinskjørhet, vektoppgang og diabetes II og bør derfor brukes med varsomhet.

Opplever du svært alvorlige symptomer med smerter, regelmessige blødninger i avføringen og flere enn ti toalettbesøk i døgnet, trenger du akutt behandling på sykehus. Noen får kortison gjennom intravenøst drypp til å begynne med. Du kan også trenge væsketilskudd intravenøst hvis du har mistet mye væske gjennom tarmen.

Hvis 5-ASA og kortison ikke har god nok effekt, finnes det andre behandlinger. Eksempler på dette er JAK-hemmere, som bidrar til å roe ned immunforsvaret ditt, eller et monoklonalt antistoff, som bidrar til å stoppe betennelsen i tarmen.

Kirurgi

Noen pasienters tarm er så sterkt skadet av ulcerøs kolitt at de trenger å få en del av (tarmreseksjon) eller hele tykktarmen fjernet (kolektomi).

Som alle operasjoner innebærer denne operasjonen en risiko, som for eksempel blodpropp i beina (DVT) og infeksjon. Blir du anbefalt operasjon, kan du drøfte fordeler og ulemper med legen din før et eventuelt inngrep. For noen pasienter er tilstanden så alvorlig at denne operasjonen kan være det eneste alternativet for bedring.

Behandling under graviditet

Ikke alle legemidler som brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt er trygge å ta under graviditet. Planlegger du å bli gravid, bør du spørre legen din om du kan fortsette med legemidlene du allerede bruker. Du kan også bli anbefalt å prøve å bli gravid i en periode hvor du har lite symptomer fra tarmsykdommen.

Vaksinasjoner

De viktigste legemidlene som brukes til å behandle ulcerøs kolitt, roer ned immunforsvaret slik at det ikke angriper tarmen. Det betyr at du er mer utsatt for visse infeksjoner. Du bør derfor ta følgende vaksiner som beskytter mot:

• Influensa
• Pneumokokker. Dette beskytter mot lungebetennelse, meningitt og blodforgiftning
• Hepatitt B
• Humant papillomavirus. Dette beskytter mot kjønnsvorter og mot livmorhalskreft hos kvinner

Varicella zoster. Du vil sannsynligvis ikke trenge denne vaksinen hvis du har hatt vannkopper eller helvetesild tidligere.

Prognose

Ulcerøs kolitt er svært sjelden livstruende, men tilstanden kan ha stor innvirkning på livet ditt. Derfor er behandling av tilstanden så viktig. Med moderne behandling er prognosen drastisk forbedret.

Ulcerøs kolitt øker noe sjansen for å få tykktarmskreft, så du bør derfor bli henvist til en koloskopi. Hvor ofte du blir henvist til en koloskopi avhenger av hvor alvorlig tilstanden din er.

Hvis du må ta kortisonpreparater regelmessig, øker sjansen for beinskjørhet. Rådfør deg med lege om hvordan du best kan unngå brudd. Beinmassemåling kan sjekke om skjelettet ditt er påvirket. 

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men noen trenger også kirurgisk behandling.

Inflammasjon er det samme som betennelse, men ikke infeksjon. Infeksjon skyldes bakterier og er bare én av flere årsaker til betennelse. Crohns skyldes ikke en infeksjon.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

• Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom.
• Avføringen kan være full av slim og puss.
• Du kan gå ned i vekt.
• Noen opplever magekramper og smerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen eller i nedre høyre del av magen. 
• Et annet symptom kan være blod i avføringen.

Crohns sykdom kan gi blødning fra både øvre og nedre del av tarmkanalen. Blodet i avføringen kan derfor være alt fra friskt rødt til svart. Varer blødningen lenge, kan du utvikle en tilstand som kalles jernmangelanemi.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Alvorlig betennelse i tarmen kan gi komplikasjoner, som for eksempel tarmslyng (ileus), det vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling.

Tarmslyng kjennetegnes av magesmerter, forstoppelse og noen ganger oppkast. Mange føler seg også oppblåst. Går det hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Utredning og diagnose

Det kan være vanskelig for leger å oppdage Crohns sykdom. Symptomene varierer fra menneske til menneske, og kan være de samme som ved andre sykdommer.

Det kreves ofte flere undersøkelser for å stille diagnosen, inkludert blodprøver, avføringsprøver og røntgenundersøkelser.

Legene vil sannsynligvis også gjøre en koloskopi. Dette er en undersøkelse der det føres et lite kamera som sitter på enden av et fleksibelt koloskop opp i endetarmen og videre opp i tykktarmen. Koloskopet er et bøyelig instrument hvor kameraet er koblet til en skjerm. Slik kan legen oppdage unormal tarm.

Behandling av Crohns sykdom

Det finnes ingen legemidler som kurerer sykdommen helt, men de kan lindre symptomene og forlenge symptomfrie perioder. For noen er det på sikt nødvendig å operere deler av tarmen.

Nøyaktig hvilken behandling du får, kommer an på hvilken del av tarmen som er rammet og hvor sterk betennelsen er.

Mat og næringstilskudd

Betennelsen kan skade tarmen slik at den ikke tar opp nok næringsstoffer fra maten. Dette kalles på fagspråket malabsorpsjon. Mange mister også appetitten. Derfor er det viktig med et næringsrikt og balansert kosthold. Ernæringen påvirker også hvor godt kroppen din takler sykdommen. Samtaler med en ernæringsfysiolog kan være til god hjelp.

Noen trenger kosttilskudd for å sikre at de får i seg nok næringsstoffer. Tilskudd i væskeform kan være til hjelp, spesielt for barn. Barn som ikke får i seg nok næring, vokser ikke tilstrekkelig.

Behandling av smerter

Har du problemer med magesmerter, bør du spørre legen din om råd. Sterkere smertestillende enn paracetamol, må rekvireres av lege. Du bør unngå ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS) som for eksempel ibuprofen og naproxen. Disse kan forverre Crohns sykdom.

Betennelsesdempende legemidler

Betennelsesdempende legemidler er viktig for å holde betennelsen under kontroll. Kortisonpreparater (methylprednisolon, prednisolon og budosenid) er ofte førstevalget. Mesalazin brukes i liten grad ved Crohns sykdom og eventuelt bare ved sykdom i tykktarmen.

Ved alvorlige symptomer kan du få kortisonpreparater som injeksjon.

Kortisonpreparater påvirker kroppen din på flere måter. For eksempel kan langvarig kortisonbehandling gi

• beinskjørhet
• svekket immunforsvar
• forandringer i kroppsfasong og utseende; fettet fordeler seg annerledes på kroppen og mange får såkalt «månefjes»
• økt hårvekst
• svekket muskulatur

Derfor anbefales ikke behandling i mer enn noen måneder av gangen.

Immunhemmende legemidler

Ved Crohns sykdom er det immunsystemet som reagerer for kraftig. Hvis kortison ikke virker, kan du prøve immunhemmende midler. Eksempler på slike medikamenter er azathioprin, mercaptopurin og metotrexat.

Hvis ikke dette har effekt kan såkalt biologiske legemidler brukes. Noen av disse gis intravenøst på sykehus (for eksempel infliximab), mens andre settes av pasienten selv som sprøyte (for eksempel adalilumab). Du får opplæring i hvordan dette gjøres.

Immunhemmende midler kan også gi bivirkninger. Eksempelvis hemmer de kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Dersom du får en infeksjon, er det viktig å oppgi at du bruker immundempende midler. Du kan da få antibiotika om nødvendig.

Kirurgisk behandling

Dersom betennelsen i tarmen blir svært alvorlig, kan det være nødvendig å operere deler av den.

Går det hull på tarmen, lekker tarminnhold ut i bukhulen. Da trenger du en akuttoperasjon for å hindre lekkasjen, og antibiotika mot tarmbakteriene som er kommet ut i bukhulen.

Crohns sykdom kan også føre til at det dannes såkalte fistler. Dette er forbindelser mellom to hule organer i kroppen, for eksempel tarmen og urinblæren. Antibiotika og immunhemmende midler kan få fistlene til å gro. Hvis det ikke hjelper, må de opereres.

Kirurgisk behandling kan også brukes til å fjerne en skadet del av tarmen.

Prognose

Opptil 1 av 5 personer med Crohns sykdom har lange perioder uten symptomer. Selv de som har sterke plager vil også ha gode perioder.

Det er vanlig å gå til regelmessig sjekk hos legen. Dette innebærer av og til koloskopi. Du kan også bli anbefalt å undersøke deg for mer alvorlige sykdommer, som for eksempel tarmkreft.

De fleste med Crohns sykdom trenger på et eller annet tidspunkt en operasjon på grunn av komplikasjoner. Dette kan imidlertid ta mange år, og dette vil forhåpentligvis endre seg med mer effektiv legemiddelbehandling.

Crohns sykdom kan bli bedre dersom du slutter å røyke.

Du bør kontakte lege ved forverring av sykdommen. Får du feber, sterke smerter, blod i avføringen, svimmelhet eller blir uttørret, bør du kontakte lege så raskt som mulig. Det er også viktig å skaffe hjelp dersom du får forstoppelse, er kvalm og kaster opp, eller hvis det lekker væske eller puss fra endetarmsåpningen eller huden.