Tekst: Evelyn Grøttveit - Pasient- og brukerombudet
Rett til kontaktlege
Pasient- og brukerombudet erfarer at retten til kontaktlege dessverre er en av stadig flere pasient- og brukerrettigheter som ikke fungerer slik de var tenkt.
Hva er egentlig en kontaktlege?
Du vet sikkert hva en fastlege er, og at du har rett på fastlege i kommunen der du har folkeregistrert adresse. Kontaktlege er ikke like kjent for folk flest og er en rett du kan ha når du er i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Kontaktlege er en fast lege som følger deg opp gjennom hele pasientforløpet. Poenget med kontaktlege i spesialisthelsetjenesten, er at oppfølgingen av deg skal bli tryggere, bedre og mer effektiv.
Hva skal til for å få rett til kontaktlege?
Rett til kontaktlege er lovfestet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 a. Det er to vilkår som må være oppfylt for at du skal ha rett på det:
- For det første må du ha en alvorlig tilstand (sykdom, skade eller lidelse). Det er en lege som ut fra en faglig vurdering avgjør alvorlighetsgraden.
- For det andre må du ha behov for behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten av en "viss varighet". Det betyr behandling som varer mer enn 3-4 dager. Behovet for oppfølging er når selve behandlingen er avsluttet og du er skrevet ut fra behandlingsstedet. Denne oppfølgingen er en del av det videre planlagte pasientforløpet og en "viss varighet" betyr at det er behov for mer enn én avtale om oppfølging etter utskrivelsen.
Hvordan velges en kontaktlege?
Når det er vurdert at du har rett til kontaktlege er det helseinstitusjonens oppgave å velge hvem. Du har rett på at kontaktlegen velges så snart som mulig og senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Du skal få vite hvem som er din kontaktlege så raskt det lar seg gjøre.
Hva gjør en kontaktlege?
Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen og/eller oppfølgingen av deg i hele pasientforløpet. Å ha en kontaktlege betyr at du har én bestemt person å forholde deg til, og du skal få informasjon om hvilke oppgaver det innebærer at kontaktlegen tar seg av. Typiske oppgaver for en kontaktlege er å holde deg informert om status i behandlingen, være medisinskfaglig kontakt, gi informasjon til pårørende og se at pasientforløpet går som planlagt.
Rett til kontaktlege gjelder ikke bare innenfor somatikken i spesialisthelsetjenesten, men også innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Hvis det er bedre for deg, og mer passende ut fra type behandling du mottar, kan det oppnevnes kontaktpsykolog for tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet.
Hva er forskjellen på en kontaktlege og en koordinator?
En kontaktlege skal være din medisinskfaglige kontakt, mens en koordinator skal ta seg av praktiske formål og sikre samordning av tjenestetilbudet i institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere.
Hvis du har behov for langvarige og koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten, skal det oppnevnes koordinator og dette gjelder uavhengig av om den rollen allerede finnes i kommunen eller ikke fra før.
Om du har både kontaktlege og koordinator i spesialisthelsetjenesten, må disse samarbeide i sin hjelp til deg. For eksempel skal en koordinator hjelpe med at relevant informasjon for behandlingen videreformidles til kontaktlegen, og kontaktlegen skal holde koordinator orientert om aktuell informasjon for planlegging av tjenestetilbudene. Kontaktlegen er i dialog med fastlegen angående medisinske spørsmål, og koordinator har kontakt med koordinator i kommunen og andre tjenesteytere, etater og institusjoner der det er aktuelt å samordne tjenester.
Klagemulighet
Hvis du mener du har rett til kontaktlege og har fått avslag på dette, har du rett til å klage. Klagen sendes direkte til behandlingsstedet innen klagefristen, som er fire uker. Hvis behandlingsstedet fortsatt står ved avslaget etter å ha mottatt klagen, skal de sende klagen videre til Statsforvalteren, fordi det da er en såkalt
rettighetsklage. Vi i Pasient- og brukerombudet er kjent med at det ikke alltid skjer automatisk. Derfor anbefaler vi at du tar kontakt med behandlingsstedet selv, og ber de sende klagen videre, eller at du sender den videre selv.
Pasient- og brukerombudet opplever at pasienter ikke alltid er godt nok informert eller opplyst om hva en kontaktlege er. Selv om det er helseinstitusjonens oppgave å vurdere og utnevne en kontaktlege, vet mange pasienter ikke en gang at denne rettigheten finnes. Det igjen gjør at de mister muligheten til å klage.
Ta kontakt med Pasient- og brukerombudet, se mer på pasientogbrukerombudet.no
Rett til å velge behandlingssted
Retten til å velge behandlingsted gjelder fortsatt, selv om ordningen med fritt behandlingsvalg ble avviklet fra 01.01.23. Pasienter har ikke mindre rettigheter nå sammenlignet med tidligere, men noen private institusjoner har mistet avtalen sin med HELFO, slik at det offentlige ikke lenger dekker utgiftene til behandling ved disse stedene.
Hvorfor velge?
Retten til å velge behandlingssted skal hjelpe befolkningen med likeverdig tilgang på tjenester av god kvalitet, uavhengig av bosted og økonomisk status. Fordi det varierer hvilke helsetjenester som tilbys hvor, og når, ønsker ofte pasienter og brukere å bruke retten til å velge hvor de skal behandles. Noen ønsker å få behandling raskere enn de kan få ved sitt lokale sykehus, mens andre ønsker å bli værende ved sykehuset der de allerede er i behandling, og derfor unngå overflytting til et annet sykehus midt i forløpet.
Feiltolkes
Vi i Pasient- og brukerombudet opplever en pågående misforståelse om at pasienter ikke kan benytte seg av muligheten til å velge hvor de ønsker behandling.
Helt siden forslaget om å endre på lovbestemmelsene om fritt behandlingsvalg så dagens lys våren 2022, har Pasient- og brukerombudet erfart at dette tolkes feil, både av pasienter, brukere, pårørende, ansatte i helse- og omsorgstjenestene og media.
Ytterste konsekvens av at uriktig eller unyansert informasjon om temaet ser ut til å bli spredt blant befolkningen, blir at pasienter ikke får ivaretatt retten til å velge behandlingssted.
Kan fremdeles velge
Kort forklart betyr det at når offentlig helse- og omsorgstjeneste ikke har nok plass selv eller mangler tilbud hos seg, kan de lage avtale om å kjøpe tjenesten fra private. Alle pasienter som har fått rett til behandling i spesialisthelsetjenesten har derfor fremdeles mulighet til å velge mellom ulike offentlige tilbud/sykehus i hele landet, og private tilbud som har avtale med et regionalt helseforetak.
Står i loven
Rett til fritt å velge behandlingsted er sikret i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Retten gjelder alle deler av behandlingsforløpet. Det betyr for eksempel at utredning av pasientens helsetilstand kan skje en plass, og behandlingen ved en annen. Du kan også velge å bytte behandlingssted etter at behandlingen er påbegynt ett sted.
I øyeblikkelig-hjelp-situasjoner har du derimot ikke rett til å velge, da er det viktigst å sikre nødvendig helsehjelp raskt. Men så snart øyeblikkelig-hjelp-situasjonen er over, har du rett til å velge behandlingssted på vanlig måte, og kan velge et annet behandlingssted.
Hvordan velger du behandlingssted?
Hvis du har fått en henvisning til behandling eller utredning i spesialisthelsetjenesten har du rett til å velge hvor denne behandlingen skal gjennomføres. Det er i utgangspunktet fastlegen som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten, og du kan be fastlegen henvise til et bestemt sted. Men det er viktig å merke seg at fastlegen må mene at det er medisinsk grunnlag for henvisning, før du eventuelt ber om å bli henvist til et konkret sted.
På helsenorge.no Velg behandlingssted - Helsenorge kan du enkelt se hvilke behandlingssteder som tilbyr behandlingen du er henvist til. Her kan du også lett velge selv hvor du ønsker behandling. Du kan også ringe en av deres pasientrådgivere på telefon 24240500.
Hva kan du gjøre hvis det kommer avslag fra behandlingsstedet du ønsket behanding?
Selv ved rett til å velge behandlingssted kan behandlingsstedet likevel avslå henvisningen. Det blir ofte begrunnet med økonomiske hensyn eller at behandlingstedet må prioritere pasienter innenfor eget helseforetak.
Får du avslag, kan du klage på avslaget direkte til behandlingsstedet innenfor klagefristen. Hvis behandlingsstedet opprettholder avslaget etter klagen din, skal de sende klagen videre til Statsforvalteren. Vi i Pasient- og brukerombudet er kjent med at det ikke alltid skjer automatisk, slik det egentlig skal. Derfor anbefaler vi å ta kontakt med behandlingsstedet selv, og be de sende klagen videre eller at du sender den selv.
Pasient- og brukerombudet mener retten til valg av behandlingssted må kommuniseres enda tydeligere enn i dag. I tillegg er det ikke lov å begrunne avslag på lovfestede pasient- og brukerrettigheter med dårlig økonomi. Om tilbudet ikke finnes, eller det ikke er tilstrekkelig kapasitet i noen deler av landet, skal du få behandling på en annen kant av landet. Det er ikke hvor du har din folkeregistrerte adresse som skal styre om eller hvilken helsehjelp du får.