Før du får diagnosen

Hva er tarmkreft?

Tarmkreft er kreft som oppstår i tykktarmen eller endetarmen. I Norge får nesten 5000 personer diagnosen hvert år, noe som gjør tarmkreft til den nest vanligste kreftformen i Norge. Sykdommen forekommer oftest hos personer over 60 år, men også yngre mennesker kan bli rammet. Norge ligger dessverre på verdenstoppen når det gjelder tarmkreft, både hos eldre og yngre, uten at vi helt vet hvorfor.

Denne filmen forklarer hva tarmkreft er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan sykdommen utvikler seg, og hvorfor screening er en viktig del av tidlig oppdagelse og forebygging.

Symptomer på tarmkreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.
Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.
Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).
Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.
Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Hvordan utvikler tarmkreft seg?

Tarmkreft kan utvikle seg over flere år. Den starter ofte i små polypper, som er godartede utvekster i tarmslimhinnen. Noen av disse polyppene kan over tid utvikle kreftceller dersom de ikke fjernes. Hos mange pasienter tror vi imidlertid at kreften kan ha utviklet seg raskt, spesielt hos yngre personer som blir rammet.

Dersom kreften oppdages tidlig, er mulighetene for vellykket behandling ofte gode. Hvis sykdommen får utvikle seg over tid, kan den vokse gjennom tarmveggen eller spre seg til andre deler av kroppen, noe som kan gjøre behandlingen mer omfattende og påvirker prognosen.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

Klinisk undersøkelse hvor endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
Blodprøver tas for å sjekke tumormarkører som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.
Rektoskopi (nhi.no) og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Forberedelse til legetimen

For å få mest mulig ut av møtet med legen, kan det være lurt å forberede seg litt på forhånd:

Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Hva er viktigst for deg å få svar på?
Skriv ned spørsmålene dine på forhånd. Det kan være lett å glemme ting i løpet av samtalen.
Ta gjerne med en pårørende eller venn. To par ører husker ofte mer enn ett, og det kan være godt med støtte.
Oppsummer samtalen før du går. Gjenta gjerne det dere har blitt enige om, slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp med én gang.
Snakk med noen etterpå. Det kan hjelpe å dele inntrykk og få hjelp til å huske det som ble sagt.

Hva er screening?

For å oppdage forstadier til kreft eller tarmkreft på et tidlig stadium tilbyr helsemyndighetene screening til personer over en viss alder.

Screening innebærer en enkel avføringsprøve som undersøker om det finnes blod i avføringen, og eventuelt en mer omfattende innvendig undersøkelse med kamera, kalt koloskopi.

Helsepersonell som hjelper deg gjennom kreftbehandlingen

Når du får en kreftdiagnose, kan du møte mange ulike helsepersonell. Det er ikke sikkert du vil møte alle, men de samarbeider for å gi deg best mulig behandling og oppfølging.

I denne filmen får du høre om hvilke helsepersonell og tjenester som finnes for å støtte deg gjennom hele kreftforløpet – fra diagnose til behandling og rehabilitering.

Oppfølging på sykehuset

På sykehuset vil du møte leger med ulike ansvarsområder.

Kirurger utfører operasjoner, mens onkologer er leger som er spesialisert på behandling av kreft. De planlegger og følger opp kreftbehandling, som kan inkludere kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. Sykehuset har også en forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren sørger for at undersøkelser og behandling blir planlagt og koordinert.

Kreftsykepleiere følger deg gjennom behandlingen. De skal sørge for helhetlig omsorg for både pasienter og deres pårørende, uansett alder og gjennom hele sykdomsforløpet.

Oppfølging hjemme

Fastlegen har fortsatt en viktig rolle etter at du har fått en kreftdiagnose. Fastlegen følger deg opp gjennom sykdomsforløpet og mottar informasjon fra sykehuset underveis.

Mange kommuner har også en kreftkoordinator. Kreftkoordinatoren kan være en viktig kontaktperson og hjelpe deg med å finne fram i helsevesenet og koordinere ulike tjenester. Du kan selv kontakte kreftkoordinator i kommunen eller bydelen din. Det er ikke noe du trenger henvisning til.

Hjelp til ulike behov

En kreftdiagnose påvirker ofte mer enn selve sykdommen. Dersom du opplever bekymringer eller psykiske belastninger, kan psykolog eller psykiatrisk sykepleier gi støtte.

Fysioterapeuter hjelper pasienter med å opprettholde eller forbedre fysisk funksjon og mobilitet. De kan tilpasse aktiviteter og øvelser til den enkelte pasient.

Kliniske ernæringsfysiologer kan gi råd om kosthold og ernæring. Dette er spesielt viktig for pasienter som opplever at bivirkninger påvirker appetitten eller fordøyelsen.

Sosionomer kan hjelpe med praktiske, økonomiske og sosiale spørsmål som kan oppstå under sykdomsforløpet.